Uke 47.Øvingsoppgave 2. Vurdering av hensyn

I leksjonen vår denne uken er det avbildet tre barn under lek på en lekeplass. Ingen av barna viser ansiktene, og vi ser de i aktivitet i et lekestativ. Vi får oppgitt to ulike situasjoner der vi skal vurdere hvilke hensyn som må tas før eventuell publisering av dette bildet.

Situasjon 1. Leksjonskriver Kjell er fotograf. Det er hans barn.
Situasjon 2. Jeg selv er fotograf. Det er "mine" elever.

Situasjon1: Kjell er fotograf, da er opphavsretten til bildet hans. Bildet kan ikke være veldig gammelt siden de avbilder hans egne barn, og jeg må jeg ha hans tillatelse til å publisere bildet.  Punkt to som må vurderes er om det må tas hensyn til personvern. På dette bildet mener jeg at vi ikke trenger det. Ingen av barna viser ansiktet sitt,og det ser ut slik for meg at fokuset i bildet er å formidle situasjonen som barna er i. Bildet er på ingen måte krenkende for de avbildede barna, og er for meg aldeles harmløst. Derfor mener jeg at dette bildet kommer inn under det som på datatilsynets sider omtales som situasjonsbilder.  På bakgrunn av dette mener jeg at dersom Kjell samtykket i publisering, kunne jeg gjøre det.
( En annen sak er at dersom dette bildet krevde samtykke med hensyn på personvern, ville det vært Kjell som skulle gitt dette, siden det er hans barn, og de som er avbildet trolig er under 15 år. )

Situasjon 2: Jeg er selv fotograf, da er opphavsretten min egen. Bildet er fremdeles det samme som i situasjon 1, etter min vurdering et situasjonsbilde. Derfor mener jeg at jeg kan publisere dette bildet på Internett, hvis ønskelig.
( I dette tilfellet ville det vært elevenes foreldre/foresatte som måtte gitt samtykke til publisering, dersom det skulle tas hensyn til personvern.)

----------------------------------------------------------------------------------------

Kilde:

Antwort, Kjell. Hensyn. Leksjon i DKL101, høst 2011. Tilgjengelig i fronter ved Høgskolen i Volda. 


Datatilsynets nettsider. Tilgjengelig fra:
http://www.datatilsynet.no/templates/article____881.aspx (Lastet ned 24.11.11)

Uke 47. Øvingsoppgave 1. Publisering av bilder i skolesammenheng

Internett har åpnet opp for muligheter til å dele og spre informasjon verden over med enkle tastetrykk. Bilder, tekster og musikk sendes på tvers av verdenshav og kontinent. Dette er virkeligheten vi har å forholde oss til i den digitale verden vi lever i. En virkelighet som setter store krav til hensyn for hvert enkelt menneskes ønske. Videre i dette innlegget skal det dreie seg om publisering av bilder i skolesammenheng, både når det gjelder klassebilder og bilder tatt i andre aktuelle situasjoner.

 Klassebilder: Klassebilder avbilder portretter av identifiserbare personer. Det er personene som er i fokus og ikke en aktivitet eller situasjon som avbildes. Derfor vil det være minst to forhold som må avklares før publisering. Disse forholdene gjelder hensyn til opphavsrett og personvern.  Opphavsretten tilhører personen som har tatt bildet, og tillatelse til publisering må hentes fra vedkommende. Det som er minst like viktig er å hente tillatelse fra alle personene som er på bildet. Det vil si, i skolens tilfeller er det ofte snakk om barn under 15 år, og da er det barnas foresatte som må samtykke til at bildene kan legges ut. For at foresatte skal kunne ta en kvalifisert avgjørelse er det viktig at foreldrene kjenner risikomomentene. Foresatte må få tilstrekkelig opplysninger og få tid til å reflektere over om de virkelig ønsker det.
           Hva kan så være risikomomenter i slike tilfeller?  Jo, så snart bildet er publisert på Internett, er risikoen for misbruk til stede. Spesielt kan dette være uheldig dersom bildet publiseres sammen med navn på elevene. Da er barnets utseende, navn og bostedområde tilgjengelig for hvem som helst.  Disse opplysningene kan være interessante for mange, blant annet kommersielle aktører, men langt alvorligere er det dersom disse opplysningene kommer i hender på personer som ikke skal ha kunnskap om barnets bosted.
         I tillegg vet vi at det er enkelt å klippe personer ut av et bilde og flytte det inn i et annet. På den måten mister man kontroll over bildet, og barnet kan oppleve å fremstilles i en høyst uønsket sammenheng. Hvor utbredt slike tilfeller er har jeg ikke oversikt over, men dessverre er det et faktum at slikt foregår.
          På bakgrunn av disse faktorene mener jeg at en skole bør være veldig varsom med å legge ut bilder av elevene, spesielt sammen med navn. Tenker på at det er vel strengt tatt ikke nødvendig å publisere disse bildene på nett. De som har størst interesse for slike bilder er vel foresatte og nærmeste familie, og muligheten til å dele bildene med dem er likevel til stede.

Bilder i andre skole-situasjoner: Bilder tatt i forbindelse med klasseturer, ekskursjoner eller andre arrangement tas ofte av elevene selv eller læreren. På den måten er opphavsretten ofte ens egen, eller enkelt å klarere med kollega eller elever. Når det gjelder hensyn til personvern vil det gjelde samme regler som forrige avsnitt, så lenge det er personene på bildet som er i fokus. Skulle bildene derimot avbilde en gruppe elever i en aktivitet eller en situasjon, der målet er å formidle selve situasjonen, kan saken stille seg annerledes. På datatilsynets sider  ser vi at det står at slike bilder kan offentliggjøres uten samtykke, dersom det er snakk om
 harmløse bilder som ikke på noen måte kan virke krenkende. Her må det kanskje utøves skjønn. Men jeg tenker at en god regel i skolesammenheng er at så lenge personene på bildet er identifiserbare, skal det hentes inn tillatelse uansett situasjon disse benyttes i. Med identifiserbare mener jeg , at elevenes ansikt er synlig på bildet.

------------------------------------------------------------------------------------------

Kilder:

Antwort, Kjell. Hensyn. Leksjon i DKL101, høst 2011. Tilgjengelig i fronter ved Høgskolen i Volda. 


Datatilsynets nettsider. Tilgjengelig fra: http://www.datatilsynet.no/templates/article____881.aspx  ( Lastet ned 24.11.11)
 

Lenker til noen av mine kommentarer

Her kommer en oversikt over noen av mine kommentarer gjort til andre medstudenter. Jeg vil kort si litt om hva jeg har kommentert, og legge ved lenken slik at du har mulighet til å følge den.

1. kommentar, emne innføring
Jeg har nå i ettertid vært inne og kommentert Berits aller første blogginnlegg, nemlig testinnlegget. Grunnen til at jeg valgte å legge inne en kommentar her, var for å sette ord på hvordan de første dagene og ukene forløp. Frustrerte fruer i ukjent farvann. Det er deilig å kjenne at denne frustrasjonen har sluppet taket og man gradvis har gjenvunnet kontrollen. Her kan du se kommentaren og Berits innlegg: http://beritge.blogspot.com/2011/09/berite-studieblogg-for-dkl-dette-er.html#comment-form

2. kommentar, emne digital plattform
Jeg har lagt inn en kommentar  i Ellendas studieblogg. Her deler jeg noen tanker om hvordan jeg som mor opplever det å bruke digital kommunikasjon mellom hjem og skole. Her kan du se kommentaren, og Ellendas innlegg. http://ellendah.blogspot.com/2011/09/its-learning-en-digital-plattform-for.html#comment-form

3. kommentar, emne tekst
Birgitte har skrevet et innlegg om samskriving og elev-elev-vurdering. Et interessant innlegg hvor det pekes på flere viktige aspekter ved denne type skriving. Vil du lese dette innlegget og se min kommentar kan du følge denne lenken: http://birgitkr.blogspot.com/2011/10/samskriving-et-verkty-for-elev-elev.html#comment-form

4. kommentar, emne bilder
Birgitte har laget en flott film som eksempel på hvordan en kan ta med seg utenforliggende steder inn i klasserommet dersom man av ulike årsaker ikke har mulighet til å oppsøke disse stedene med elevene. Et flott eksempel som kan overføres til mange situasjoner i skolesammenheng. Ta en titt selv så får du se:  http://birgitkr.blogspot.com/2011/10/film-pa-rusletur-i-ravnedalen.html#comment-form

5. kommentar, emne bilder
Under emnet bilder, har Carina kommentert et flott fotografi av en rosa blomst. Bildet er et godt eksempel på hvordan en fotograf kan benytte ulike virkemidler for å oppnå fokus der han ønsker. For å se dette bildet, og lese det Carina har skrevet, kan du følge lenken under. Her vil du også finne kommentaren jeg har gitt henne.
http://carinalh.blogspot.com/2011/10/greatest-treasures-are-those-invisible.html#comment-form

6. kommentar, emne lyd
Ellenda har laget et svært interessant blogginnlegg om tema regnbuelesing. Hun presenterer hovedprinsippene i denne metoden. En metode som benytter lyd og repetert lesing for å hjelpe barna til bedre lesehastighet og forståelse. Høres dette interessant ut finner du både innlegget og kommentarene ved å følge denne lenken: http://ellendah.blogspot.com/2011/11/regnbuelesing-et-effektivt-lesekurs-for.html

7. kommentar, emne lyd
Lone har skrevet et innlegg om bruk av lyd i skolen. Hun presenterer sine tanker omkring emnet. I kommentaren til henne fortalte jeg i korthet om en erfaring jeg gjorde nå i høst. Den dreier seg om et prosjekt hvor det tydelig fremkommer at bruk av digitale hjelpemidler i mange tilfeller gir en ny dimensjon til stoffet. Hvis du vil lese det jeg fortalte Lone, kan du bare klikke på følgende lenke:
http://skavlone.blogspot.com/2011/11/lyd-i-skolen.html#comment-form

8. kommentar, emne regneark
Blogginnlegget som jeg har kommenter er presentert i Berits studieblogg. Her forteller hun om erfaringer hun har gjort seg ved bruk av regneark i skolen. Hun presenterer også tanker om hvordan hun på flere måter kan nyttiggjøre dette verktøyet i undervisningssammenheng. Her følger lenken til dette innlegget, samt kommentar:
http://beritge.blogspot.com/2011/11/vingsoppgave-5.html#comment-form

9. kommentar, emne hensyn.
Under emne hensyn har jeg kommentert et blogginnlegg i ellendas studieblogg. Innlegget omhandler rutinene ved hennes skole når det gjelder innhenting av samtykke fra foresatte til å legge bilder ut på Internett. I kommentaren stilte jeg spørsmål til hvor ofte de fornyet slike avtaler. Dette er et svært aktuelt tema, og er du interessert i å lese innlegget og kommentaren kan du følge denne lenken:
http://ellendah.blogspot.com/2011/11/personvern-og-opphavsrett.html?showComment=1322308120917#c1788210215188161535 .

Bruk av regneark i skolen.

I dette innlegget skal jeg dele noen tanker om hvordan regneark kan benyttes i fagene jeg skal undervise i, dvs i matematikk og RLE.
     Læreplanene i skolen legger føringer for arbeid med alle de fem grunnleggende ferdigheter i alle fagene. Det betyr at elevene både skal  benytte digitale hjelpemidler og kunne regne i alle fagene. I hvilken grad og på hvordan måte fremgår i læreplanene for hvert enkelt fag. Her finner vi beskrivelser av hva dette innebærer i for eksempel matematikk og RLE.
           I faget matematikk vil elevene ha svært mange muligheter. Regneark er et åpent program som er egnet til utforskning. I matematikken ønsker en gjerne at elevene skal prøve seg frem, eksperimentere og utforske. Dette for å oppdage og forstå sammenhenger og på den måten utvikle matematisk innsikt.
           I tillegg vil elevene kunne gjøre utregninger, lage tabeller og figurer, føre statistikk og representere sammenhenger av ulike størrelser. Ved å bruke regneark til dette arbeidet vil elevene enkelt kunne teste ut ulike verdier av tall, endre hyppigheter, prosenter og mye annet, uten å måtte foreta nye utregninger. Ved bruk av formler i regnearket, vil hele regnearket kunne endres med et tastetrykk, slik at alle utregningene tar hensyn til den nye informasjonen som legges inn. Utmerket!
          I faget RLE er ikke bruken av regneark like sentral som i matematikk. Likevel tror jeg at det er mulighet til konstruktiv bruk også her. Hvis vi ser etter i læreplanene (du kan følge kobling over) hva det vil si å regne eller jobbe med digitale verktøy i dette faget finner vi blant annet nevnt bruk av tidslinjer. Dette var nevnt i leksjonen vår som et eksempel i faget historie. Bruk av tidslinjer vil også være sentralt i religionsfaget, både når det gjelder tidsregning og betraktning av års-rytmer.
         I RLE kan det også være nyttig å lage en del oversikter og føre statistikk. For eksempel kan det være interessant å presenter hvordan religions-tilknytningen ser ut i ulike befolkninger, land eller verden for øvrig. Informasjonen kan legges inn i tabeller og presenteres gjennom bruk av ulike diagrammer.
          Jeg tror at regneark er et nyttig redskap som kan bidra til god læring trolig i alle fag, likevel vil det variere hvor sentral del av faget dette vil være. Behovet for å registrere funn, sortere data og presentere det er ofte til stede. Likedan å planlegge turer, måltider eller sosiale sammenkomster. Etterhvert som man blir godt kjent med regneark- funksjonene vil jeg tro at vi vil se flere og flere muligheter hvor dette verktøyet kan nyttiggjøres. Med det mener jeg ikke at det skal være et mål å bruke regneark mest mulig fordi det er et nyttig verktøy, men jeg tror vi vil se flere og flere situasjoner der bruk av regneark kan vare en god arbeidsmetode som bidrar til økt læring i faget.
          For å hjelpe elevene til å komme i gang og se mulighetene, er det viktig at de blir kjent med regneark. Som supplement  til lærerens veiledning tror jeg bruken av interaktiv opplæring kan være veldig nyttig. Mange elever vil kunne tilegne seg kunnskap på denne måten. I leksjonen vår var det lagt ut en del lenker til ulike nettressurser. En av disse var nettressursen: IKT for elever. En gratis interaktiv opplæring i blant annet regneark. Se litt på den, jeg tror den kan være et flott hjelpemiddel i arbeid med regneark. Her kommer lenken: http://217.68.125.168/iktforelever/IKT_2007/ikt_start_excel.html Lykke til.



----------------------------------------------------------------------------------------------
 Kilder:
Fag og læreplaner. Undervisnings-departementet. (Internett) Tilgjengelig fra: http://www.udir.no/Lareplaner/Grep/ Lastet ned 22.11.11

Bjorøy, Kjartan. Regneark. Leksjon i DKL101, høst 2011. Tilgjengelig i fronter ved Høgskolen i Volda
   


              

En liten historie om digitale verktøy og merverdi

Hei. Hadde lyst til å dele en erfaring jeg gjorde for et par  uker tilbake. Elevene i åttende årstrinn hadde fått i oppgave å presentere ulike hustyper i nærmiljøet. Oppgaven var åpen, og elevene bestemte selv om de ønsket å ta for seg hele huset eller kun ta for seg deler av det, som for eksempel inngangsparti, vindu o.l. I tillegg fikk elevene selv velge hvordan de ville presentere dette for klassen. Her var det jeg synes forskjellen kom så klart frem.
      Mange elever hadde klipt ut bilder fra lokalavisen, limt disse på en kartong, og skrevet kommentarer der. Denne kartongen holdt de opp foran klassen, og dermed var presentasjonen over.  Men så var der en av jentene som utmerket seg. Hun hadde fotografert egne bilder ved hjelp av digitalt kamera, og lagt bildene inn i Picasa. Her redigerte hun bildene, laget overskrifter og skrev bildetekster. Deretter presenterte hun dette som en flott film, med overganger når bildene skiftet, samt lydeffekter som forsterket inntrykkene. Et kjempeflott resultat, som eleven hadde fått til helt på egen hånd.
     Etter min mening et strålende eksempel hvor det tydelig fremkommer at digitale verktøy kan gi merverdi til læringen og etterhvert kan utvikle seg fra å være en ferdighet til å bli en kompetanse. Veldig morsomt å se.

Uke 44. Vi prøver oss som lydprodusenter 2.

Denne uken har vi fått lære enda mer om det å produsere lyd. Vi er igang med mappeinnleveringen og lærer stadig nye ting. Jeg erfarer at det er bare å forsøke, tore å prøve. På den måten blir en kjent med de ulike verktøyene. Likevel vil jeg presisere at Lars Carlsson gir gode forklaringer i sin veiledningsfilm, og en del fakta er nødvendig å kunne.

For å produsere lyd i to ulike spor og deretter kombinere disse, er det viktig at begge opptakene er gjort med samme samplingsfrekvens. Samplingsfrekvensen angir antall lydprøver pr sekund, når vi spiller inn lyd.Først lastet jeg ned musikken som skulle brukes, deretter gjorde jeg stemmeopptaket. Da la stemmeopptaket seg automatisk i et nytt spor, slik som det stod forklart i leksjonen vår. Det videre arbeidet med lydfilen, førte til at jeg ble kjent med flere funksjoner i Audacity.

Solo- knappen som gir oss anledning til å jobbe med hvert spor alene. Vi kan lytte, redigere og benytte ulike effekter. Hvert spor har også egen volumknapp, slik at vi kan regulere volumet på alle sporene slik at de tilpasses hverandre.

Time-shift verktøyet gjør det enkelt å flytte deler av innspillingen slik at disse starter akkurat der du ønsker. Ofte hører en dette i radiosendinger, nemlig det at musikken starter i bakgrunnen samtidig med at navn og artist presenteres.

Et annet nyttig verktøy som jeg også fikk bruk for var et verktøy kalt omhyllingsverktøy. Dette verktøyet rammet inn de ulike sporene, og gav meg mulighet til å regulere avspillingsvolumet innad i hvert enkelt spor. Ofte ønsker en at musikken dempes noe under sekvenser med tale, og til dette var verktøyet glimrende.

Arbeidet gikk gradvis fremover og etterhvert satt jeg med en lydfil som var klar til bruk i mappeinnleveringen. Filen ble eksportert til mp3, og var dermed klar til levering.

Dette var morsomt og lærerikt, og vil helt sikkert være spennende også for elever å arbeide med.

Uke 43. Vi prøver oss som lydprodusenter 1

Ja, da har jeg fått prøve megsom lydprodusent. Etter å ha lastet ned programmet Audacity var det bare å slippe seg løs. I forbindelse med leksjonen denne uken, var det laget en hel del lydfiler, lydfiler som oppfordret til lytting og redigering. Gjennom øvelsene ble jeg kjent med noen av verktøyene i Audacity. 
 
Klippe og lim - funksjonen i programmet var enkel å lære seg, og et veldig nyttig verktøy. I forbindelse med lydopptak kan det ofte oppstå unødig lange pauser eller peioder med støy av ulikt slag, slik det var gjort på en av eksempelfilene.Ved hjelp av klipp og lim - funksjonen kunne jeg enkelt klippe bort den lange perioden med litt sus før stemmen hørtes, likedan gikk det helt fint å klippe bort perioden med hosting.

 Like nyttig var det i neste øvelse, å kopiere musikken som spiltes i forkant av stemmeopptak til perioden etter stemmeopptaket. På den måten fikk en musikk både før og etter talesekvensen.

Vi ble også kjent med mulighetene til å tone musikken ut eller inn, dvs at musikken kommer gradvis sterkere inn eller avtar gradvis.

Eksempler på opptak gjort med for lavt opptaksnivå, tale snakket inn for langt unna mikrofon og med feile lydinnstillinger viser tydelig hvorfor det er viktig å regulere innspillingsnivået før lydopptak.

Jeg så ganske fort, at programmet Audacity hadde mange muligheter til bruk under lydproduksjon. Muligheter til redigering, bruk av ulike effekter og regulering av lyd i ulike spor. Allerede neste uke kommer mer.

Digitale verktøy- merverdi i læringen

Etter å ha jobbet disse uken med DKL- faget tenker jeg nå å skrive litt om hvordan digitale verktøy kan gi merverdi til undervisningen. Vi har blitt kjent med hvordan vi kan benytte digitale verktøy i forbindelse med tekst, foto og lyd. Hva kan disse faktorene bidra med i undervisningen. Under vil jeg nå presentere en liste over muligheter disse digitale verktøyene åpner for, og muligheter som dermed også gir økt læringsutbytte for elevene.
Digitale verktøy- merverdi i skolen:
- økt motivasjon.
- økt forståelse, fordi vi alle tilegner oss kunnskap på ulikt vis
- åpner for nye læringsarenaer
- åpner for utforsking og visualisering, spesielt i matematikk og naturfag
- åpner for nye veier i lese og skriveopplæringen
- åpner for autentisk bruk i språkopplæring
- muligheter til å søke informasjon
- muligheter til samarbeid
- mulighet til varierte og spennende uttrykk
- mulighet til å øve opp kritisk kildebruk
- mulighet til å arbeide med de nye tekstformene sammensatte tekster og multimodale tekster
- mulighet til å presentere arbeid gjennom tekst, bilder, film og lyd
- mulighet til effektiv og tydelig dokumentasjon

Alle disse faktorene er med på å gi elevene merverdi i undervisningen. Elevene møter varierte metoder, og kan derfor tilegne seg kunnskap og forståelse i større grad. Her finnes helt sikkert enda flere områder hvor bruk av digitale verktøy gir merverdi til undervisningen, men allerede her ser vi at det er mange forhold som taler for å benytte seg av digitale verktøy i undervisningen.

Refleksjon- uke 42. Foto i skolen

Bruk av foto i skolen har tidligere vært knyttet til valgfag og til kunst og hådtverk- faget. Årsakene til det kan blant annet være at fotoutstyret som var tilgjengelig, krevde både film og fremkalling. Dette var både dyrt og tidkrevende, og ble ikke prioritert i særlig grad i skolen. I dag har vi mye bedre muligheter. Den digitale verdenen  har åpnet for enorme muligheter, dersom en ønsker å benytte seg av de.
        Alle skolene idag har datamaskiner tilgjengelig, både for lærere og elever, skjønt tilbudet kan variere veldig fra skole til skole. Men dette gjør at den eneste kostnaden som er forbundet med foto-arbeid i skolen, er å anskaffe et digitalt kamera. Deretter kan elevene fotografere, redigere og se på bildene uten at det løper flere utgifter. Programmer for slikt arbeid, kan lastes ned gratis fra Internett. Picasa og Picnik er eksempel på slike program.
        Gjennom dette skjønner vi at kostnadsmessige forhold gjør dette mulig, men hva mer kreves? Jo, det kreves innsats fra læreren. Læreren må sette seg inn i bruk av kameraet og må beherske programmene som skal brukes. I tillegg bør vel læreren også ha en viss kunnskap når det gjelder fotografering, virkemidler og komposisjon. Når dette er på plass, gjenstår fremdeles en ting, nemlig å vite når tid det er egnet å benytte seg av denne måten å jobbe på. Når tid gir bruken av foto merverdi for læringen. For det er jo det som er målet. Det å variere undervisningen slik at en når frem til alle elevene, og på den måten hjelper elevene til å jobbe seg fremover mot de ulike kompetansemålene i fagene.

Øvingsoppg, uke 41. Vurdering av ulike virkemidler i fotografering

Hei. Nå har jeg lastet ned noen bilder fra Internett. For ordens skyld vil jeg presisere at dette er bilder som er publisert under Creative Commons- lisens på siden FlickrCC. Jeg vil nå se nærmere på disse bildene og prøve å finne ulike virkemidler fotografen har benyttet.

På dette bildet er det ikke tvil om hva som er hovedmotivet. Fotografen har ønsket å avbilde denne flotte sommerfuglen. For å oppnå fokus der han ønsket ser det ut som om fotografen har benyttet dybdeskarpheten. Her fremstår bakgrunnen uskarp, mens hovedmotivet fremstår skarpt i forgrunnen. I tillegg er forstyrrende elementer rundt sommerfuglen valgt bort, og fotografen fotograferer tett på motivet.  Et flott bilde hvor mange av de små detaljene på sommerfuglen kommer godt fram.

Her benytter fotografen flere virkemidler for å oppnå fokus der han ønsker. Her er fargekontrastene stor, og de røde seilene tiltrekker raskt oppmerksomheten. I tillegg er motivet plassert med hensyn til tredjedels- regelen, og oppfattes både spennende og uttrykksfullt. Et nydelig bilde hvor fotografen greier å formidler både motiv og stemning på en fortryllende måte.

Dette bildet bærer ikke preg av mye farger og kontraster. Likevel fremstår hovedmotivet klart og tydelig.  For det første har nok fotografen brukt dybdeskarpheten bevisst, og dermed holdt fokus i forkant av bildet. I tillegg uttrykker bildet balanse og harmoni. Her har nok fotografen vært oppmerksom på hvor i bildet han har plasser både hovedmotiv og horisontal-linjen. Han har nok tatt hensyn til seerens oppfatning av bildet, og benyttet tredjedels- regelen spesielt med tanke på hans plassering av horisontal. linjen.  Det å plassere langsgående linjer i bildet omtrent langs strekene i tredjedels- regelen skaper ofte ro og harmoni  i bildet. Likevel ser vi at her er ikke horisonten helt bein, men skrår nedover. Likevel fremstår ikke bildet urolig, muligens fordi høyre siden av horisont-linjen fremstår skarpere, og dermed veier opp for den noe høyere venstresiden. Også plasseringen av hovedmotivet bidrar til denne harmoni.følelsen

                     

Refleksjon- uke 41

Ja da var det tid for mer jobbing med DKL. Etter å hatt store innleveringer i andre fag, som har ført til mindre aktivitet her, er jeg igjen klar for en økt med intensiv arbeid. Leksjonene for uke 41 og 42 inneholder mye stoff knyttet til fotografering, redigering og presentasjon av bilder. Gjennom bevisst bruk av ulike virkemidler har en mulighet til å øke bildekvaliteten betraktelig. Bruk av lys, farger, kontraster kan være effektfulle virkemidler. Likedan spiller det en rolle hvor en plasserer motivet. I det neste blogg-innlegget skal jeg presentere en del bilder, og se på hvilke virkemidler som er benyttet.

Øvingsoppgave, uke 40 Samskriving. Verktøy for elev-elev vurdering

Når vi snakker om samskriving, tenker jeg på samarbeid mellom flere personer, og på det  ferdige produktet som et resultat hvor flere har bidratt. Samskriving kan foregå på flere måter, fra de laveste trinnene på barneskolen til prosjekter i høyskole og universitet. Hvordan kan dette være verktøy for elev-elev-vurdering?
      Det å samarbeide om en oppgave, og lage et felles resultat, vil i mange anledninger være både motiverende og lærerikt. Vi kan se for oss et opplegg gjennomført i barneskolen. Elevene sitter foran PC og skal lage en fortelling, ut ifra et bilde de har foran seg. For at barna skal bli enige om hva de skal skrive, må de snakke sammen. De må fortelle hverandre hva de tror/ønsker at historien skal handle om. Her vil barna gi hverandre tilbakemeldinger kontinuerlig gjennom samtalen. Nei, det går ikke... Jeg tror heller vi må gjøre det slik.... Hva mener du med det.... Ser du det på bildet...Elevene som samarbeider vil som regel komme med utallige slike kommentarer og spørsmål til hverandre. På den måten må hver enkelt reflektere over sin egen og medelevers oppfatning. Allerede på dette nivået foregår det elev-elev-vurderinger.
      Et annen måte å jobbe med samskriving på kan være en gruppeoppgave i ungdomsskolen. Gruppen fordeler arbeidsoppgaver og starter på skrivingen. Ved neste møte, enten fysisk eller ved hjelp av et samskrivingsverktøy på Internett, leser de gjennom hverandres bidrag. Da gis det mulighet for tilbakemelding til hverandre. De kan gi hverandre forslag til forbedring, ideer om hva som bør taes med og stille hverandre spørsmål. Slike situasjoner være kjempegode anledninger til elev-elev-vurderinger.
      På høyskolenivå er dette også høyst aktuelt. Vi er selv akkurat igang med første mappeoppgave, og skal jobbe med denne i gruppa. Det skal bli spennende å se hvordan dette fungerer. Ser for meg at vi vil få god hjelp av hverandre og mulighet til å bidra med litt hver. Ved å gi hverandre tilbakemeldinger, stille kritiske spørsmål og komme med ulike forslag, skal vi komme frem til et felles resultat, gjerne bedre enn dersom vi jobber individuelt.
        Slik jeg ser det er samskriving en flott måte å legge til rette for elev-elev-vurdering. Allerede fra småskolen kan elevene få godt utbytte av slik jobbing. Derfor tror jeg det er viktig å benytte denne måten å jobbe på, dog ikke alene men som et supplement til individuell jobbing. Jeg må si som Ole Brumm: Ja, takk. Begge deler.
   

Øvingsoppgave 2, uke 39 Plagiering- et reelt problem?

Vi må vel dessverre svare ja på dette spørsmålet. I takt med at den digitale verden øker, øker vel også tilgangen til andres materiale. Muligheten til å hente og kopiere arbeid publisert på Internett, såkalt plagiering, er dermed også til stede. Spørsmålet blir da, hvordan kan vi unngå dette?

     Det vil nok ikke være mulig å unngå at noen velger slike løsninger, men vi som lærere må jobbe for å motvirke plagiering. Leif Harboe omtaler dette i sin bok: norskboka.no., på side 67. Jeg synes at han peker på flere gode poeng her.
      Det at elevene må få opplæring og øvelse i riktig kildebruk er svært viktig. Hvis ikke kan en ikke forvente at elevene behersker dette.
      I tillegg peker Harboe på at vi som lærere bør tenke på dette når vi utformer oppgavene. Ved å gi oppgaver med lokal vri, dvs ta utgangspunkt i noe fra lokalmiljøet, minsker muligheten for plagiering betraktelig, fordi det neppe er mange som har skrevet akkurat denne oppgaven tidligere.
      Likedan dersom en tar utgangspunkt i nylig hendte hendelser, vil risikoen være mindre for at det allerede ligger publiserte oppgaver med det aktuelle temaet.
      Ved å planlegge gjennomføringen av oppgaven kan en også motvirke plagiering. Tror det kan være lurt å legge opp til en prosess med disposisjon, førsteutkast, underveisvurdering og endelig resultat. Da er elevene med hele veien, og det vil være rom for dialog og refleksjon rundt skrivingen. I tillegg vil vi unngå et eleven starter på innleveringen kvelden før. Det er vel ofte da behovet for en lettvint løsning melder seg.
       Harboe oppfordrer også lærerne til å styre elevene i valg av kilder, og legge inn detaljer i oppgavene slik at det blir vanskeligere å finne ferdige besvarelser.
      Som vi ser er det noe mye vi som lærere kan gjøre. Likevel tror jeg vi vil  oppleve at dette skjer. Holdningsskapende arbeid, god opplæring i riktig kildebruk, og god planlegging og formulering av oppgaver vil være viktig på alle årstrinn, dog med de nødvendige tilpasninger med hensyn til barnas alder og modenhet.

                                                                                                                                
Harboe, L. (2010) norskboka.no - digitale verktøy i norskfaget. ( 2.utg ) Oslo, Universitetsforlaget
   

Øvingsoppgave 3, uke 38 Akademisk oppsett

Ja, jeg lærer stadig noe nytt. Her finner dere lenken som fører til svaret på denne oppgaven, dersom noen vil lese den. Jeg vil gjerne ha tilbakemeldinger dersom noe burde være gjort annerledes. Ellers hadde det vært nyttig med tips til punkt 1, i utfordring A.
https://docs.google.com/document/d/16qOW1xweV9OctLALFwhjSxxmFQpMFiAGJ6QOctwlbBs/edit?hl=no

Øvingsoppg 2, uke 38 Datavirus- kan vi unngå det?

Hei. Fremdeles usikker og småfrustrert over alt det nye, men hopper i det. Som det fremgår av overskriften vil jeg reflektere litt rundt datavirus og muligheten til å unngå dette. Hadde nettopp laget ferdig innlegget og lagret det, da jeg skulle slette fra utkast. Noe gikk galt. Jeg slettet hele innlegget og må nå lage et nytt. Men prøver en gang til.
           Etter å ha lest leksjonen digitalplattform, sitter jeg igjen med mye ny informasjon. I forbindelse med dette innlegget skal jeg se litt nærmere på datavirus, og hvordan vi bør forholde oss til det. Slik som det er beskrevet i leksjonen, finnes det ulike typer datavirus. Disse oppfører seg forskjellig og infiserer maskinene på ulikt vis. Det som er felles for disse er at det er programmer som kopierer seg selv på en slik måte at de kan spres fra maskin til maskin. Disse programmene utfører handlinger som ikke er til fordel for den maskinen som infiseres.  Det er ønskelig at disse når frem til flest mulig, derfor er de konstruert slik at de rammer markedsdominerende programvare, f.eks microsoft produkter.
         Hvordan skal vi forholde oss til dette? Kan vi gjøre noe? Helt klart kan vi det. Det finnes en del spilleregler en bør følge. I leksjonen vår er flere slike regler listet opp. Ved å følge disse er vi mindre utsatt. Vi kan derimot ikke garantere at dette ikke skjer allikevel. Bakmennene bak disse virusprogrammene går stadig nye veier. De stjeler opplysninger og nettadresser og benytter disse for å nå frem til flest mulig. Dermed kan vi aldri være helt sikker, men ved å vise sunn fornuft, og utøve forsiktighet når vi utveksles informasjon med andre kan vi bidra til at dette ikke skjer. Derfor vil jeg bare oppfordre alle til å følge de punktene som står listet opp i leksjonen digitalplattform, og på den måten bidra til at færrest mulig virusprogram får spre seg.

Øvingsoppgave 1, uke 38

Dette innlegget er kun en test