Når vi snakker om samskriving, tenker jeg på samarbeid mellom flere personer, og på det ferdige produktet som et resultat hvor flere har bidratt. Samskriving kan foregå på flere måter, fra de laveste trinnene på barneskolen til prosjekter i høyskole og universitet. Hvordan kan dette være verktøy for elev-elev-vurdering?
Det å samarbeide om en oppgave, og lage et felles resultat, vil i mange anledninger være både motiverende og lærerikt. Vi kan se for oss et opplegg gjennomført i barneskolen. Elevene sitter foran PC og skal lage en fortelling, ut ifra et bilde de har foran seg. For at barna skal bli enige om hva de skal skrive, må de snakke sammen. De må fortelle hverandre hva de tror/ønsker at historien skal handle om. Her vil barna gi hverandre tilbakemeldinger kontinuerlig gjennom samtalen. Nei, det går ikke... Jeg tror heller vi må gjøre det slik.... Hva mener du med det.... Ser du det på bildet...Elevene som samarbeider vil som regel komme med utallige slike kommentarer og spørsmål til hverandre. På den måten må hver enkelt reflektere over sin egen og medelevers oppfatning. Allerede på dette nivået foregår det elev-elev-vurderinger.
Et annen måte å jobbe med samskriving på kan være en gruppeoppgave i ungdomsskolen. Gruppen fordeler arbeidsoppgaver og starter på skrivingen. Ved neste møte, enten fysisk eller ved hjelp av et samskrivingsverktøy på Internett, leser de gjennom hverandres bidrag. Da gis det mulighet for tilbakemelding til hverandre. De kan gi hverandre forslag til forbedring, ideer om hva som bør taes med og stille hverandre spørsmål. Slike situasjoner være kjempegode anledninger til elev-elev-vurderinger.
På høyskolenivå er dette også høyst aktuelt. Vi er selv akkurat igang med første mappeoppgave, og skal jobbe med denne i gruppa. Det skal bli spennende å se hvordan dette fungerer. Ser for meg at vi vil få god hjelp av hverandre og mulighet til å bidra med litt hver. Ved å gi hverandre tilbakemeldinger, stille kritiske spørsmål og komme med ulike forslag, skal vi komme frem til et felles resultat, gjerne bedre enn dersom vi jobber individuelt.
Slik jeg ser det er samskriving en flott måte å legge til rette for elev-elev-vurdering. Allerede fra småskolen kan elevene få godt utbytte av slik jobbing. Derfor tror jeg det er viktig å benytte denne måten å jobbe på, dog ikke alene men som et supplement til individuell jobbing. Jeg må si som Ole Brumm: Ja, takk. Begge deler.
Hei
SvarSlettDet var spennende å lese dette innlegget ditt en stund etter at vi var ferdige med mappeoppgaven om samskriving. Nå har vi fått prøvd oss selv, og jeg merker at egne erfaringer kan være viktige før vi setter i gang med et slikt opplegg for elevene. Jeg sier ikke at det trenger å være en forutsetning, men jeg tror helt klart at dette kan være en fordel. Etter å selv ha jobbet i et verktøy for samskriving (Google Dokumenter) kjenner jeg at jeg har tilegnet meg kunnskaper som kan være nyttige i veiledningen av elevene under en slik oppgave. Det vil vel alltid være slik at det er lettere å gi en god veiledning dersom en selv har litt erfaringer og konkrete kunnskaper å bygge veiledningen på.