Ja da nærmer dette semesteret seg slutten og mange innlegg er publisert i de forskjellige studiebloggene. Tanker, refleksjoner og erfaringer omkring pensum er delt med hverandre, og mange nyttige verktøy er prøvd ut. Jeg har kommentert noen av de andres arbeid, og i dette blogginnlegget har jeg samlet lenkene til disse kommentarene.
Under delemnet sosial web har jeg lagt inn en kommentar til et av nancys blogginnlegg.Gruppen som Nancy er en del av, har laget en oversikt over tre ulike nettsamfunn og mulighetene hver av disse innholder. Oversiktlig og greit. Dersom dere ønsker å lese innlegget og min kommentar til dette, kan dere følge lenken under:
http://nancyn-nancy.blogspot.com/2012/01/vurdering-av-sosiale-nettsamfunn.html#comment-form
Under delemnet tankeverktøy har Birgitte delt med oss sine erfaringer med bruk av tankekart i undervisningen. Lærerikt å høre andres opplevelser. Dersom du også synes det kan du klikke på lenken under å lese Birgittes innlegg, samt min kommentar til henne.
http://birgitkr.blogspot.com/2012/01/tankekart.html#comment-form
Under delemne tilpasset opplæring har jeg gitt Eva Nicolaisen en kommentar til hennes blogginnlegg. Hun har skrevet om sine erfaringer med bruk av pedagogisk programvare som støtte i undervisningen. Høres dette interessant ut kan du lese hennes innlegg, samt min kommentar ved å følge denne lenken:
http://evanic-evanicol.blogspot.com/2012/02/ikt-og-tilpassa-opplring.html#comment-form
Under delemnet barn og unges digitale arena har Ellen Dahl skrevet et eventyr om barn og unges digtale hverdag. Et god fremstilling av hvordan de digitale verktøyene er en helt naturlig del av de unges hverdag. Følg lenken under og les selv!
http://ellendah.blogspot.com/2012/02/et-eventyr-om-ungdommer-og-bruken-av.html
Det neste delemnet heter sammensatte tekster Her har jeg gitt en kommentar til Ellen Dahls innlegg om bruk av windows moviemaker i skolen. Hun deler tanker om hvordan slike programmer kan benyttes, og har selv laget et eksempel på hvordan dette kan gjøres. Dersom du har lyst til å se dette innlegget, eller lese min kommentar til henne, er det bare å følge lenken under.
http://ellendah.blogspot.com/2012/02/den-stygge-andungen.html#comment-form
Det siste delemnet vi har jobbet med dette semesteret er informasjonskompetanse. Her har jeg gitt en kommentar til Birgittes innlegg om kildevurderinger. Her skriver hun både om elevenes forhold til det å søke etter informasjon på Internett. Hun påpeker også utfordringer vi som lærere møter, samt forslag til hvordan vi kan jobbe. Svært aktuelt tema. Dersom du vil lese hennes innlegg eller min kommentar til henne, er det bare å klikke på lenken nedenfor.
http://birgitkr.blogspot.com/2012/03/informasjonskompetanse.html#comment-form
torsdag 12. april 2012
tirsdag 10. april 2012
Effektiv oversikt over informasjonen
I en travel hverdag med mange gjøremål og mye å holde rede på, er det viktig med gode rutiner for det som hver av oss finner viktig å holde seg oppdatert på. For mange innebærer dette en mengde informasjon fra pc og Internett. Det kan være nettaviser, blogger, Facbook, fagsider m.m. Verktøy som kan være med å hjelpe til med å holde god oversikt over dette er Netvibes eller Google Reader, såkalt RSS-teknologi. Teknologi som gjør det mulig å abbonere på innhold fra bestemte nettsteder uten å måtte oppsøke hvert enkelt. Slike verktøyet samler informasjonen fra utvalgte nettsteder slik at brukeren kan lese dette på en plass. På den måten har vi mulighet til å overvåke store mengder informasjon på kort tid. (Harboe, 2010: 168) For meg var dette en ny oppdagelse, men til gjengjeld veldig nyttig. Ser for meg at dette kan være svært tidsbesparende i mange sammenhenger. Bare tenk på en lærersituasjon hvor en jobber med elev- og studentblogger. Det å kunne motta oppdateringene fra alle elevbloggene direkte til sin egen oversiktsside, vil jo være svært tidsbesparende.
Derfor vil jeg bare oppfordre alle som benytter seg regelmessig av faste nettsider, å forsøke å opprette en slik egenkomponert oversiktside. Da vil du snart merke effekten av denne effektive teknologien, i form av bedre tid til andre gjøremål.
..........................................................................
Harboe, Leif. Norskboka.no Digitale verktøy i norskfaget, Oslo Universitetsforlaget 2010.
Derfor vil jeg bare oppfordre alle som benytter seg regelmessig av faste nettsider, å forsøke å opprette en slik egenkomponert oversiktside. Da vil du snart merke effekten av denne effektive teknologien, i form av bedre tid til andre gjøremål.
..........................................................................
Harboe, Leif. Norskboka.no Digitale verktøy i norskfaget, Oslo Universitetsforlaget 2010.
onsdag 7. mars 2012
Photstory- en mulighet til å jobbe med sammensatte fortellinger
Før jeg ser på mulighetene vi har til å jobbe med sammensatte tekster ved hjelp av Photostory, vil jeg si litt om hva som menes med dette uttrykket. I kunnskapsløftet/L2006 er begrepet sammensatte tekster innført, og omtales i norsk under oveskriften hovedområder. Her ser vi at dette innebærer et utvidet tekstbegrep der tekst kan være satt sammen av skrift, lyd og bilder. Det innebærer arbeid med tekster som bildebøker, tegneserier, aviser, reklame, nettsider, sangtekster, film og teater. I første omgang kan dette oppfattes som aktuelt kun for norskfaget. Det stemmer derimot ikke. Ved nærmere gjennomgang av formål og mål i de andre fagene, ser vi at det skal jobbes med grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og digitalt arbeid i alle fagene. Derfor vil muligheten til å jobbe med sammensatte tekster være til stede i alle fag. (Høiland og Wølner, 2007: 37)
I forbindelse med dette innlegget har jeg laget en liten fotofortelling ved hjelp av programmet Photostory. Dette er et gratisprogram fra Microsoft hvor man setter sammen stillbilder til en fortelling. Bildene legges inn på en tidsline, og det er enkelt å legge til nye, slette eller endre rekkefølgen på bildene. I tillegg er det mulighet til å legge inn tekst til hvert enkelt bilde, samt å spille inn lydkommentarer dersom man har mikrofon koblet til maskinen. Underveis i prosessen er der mulighet til å redigere bildene, endre stilarter og legge til overganger. Zoom-lignende effekter benyttes til å gi presentasjonen et filmaktig preg. Dersom en ønsker, er der mulighet til å legge til musikk enten i deler eller hele presentasjonen. Her kan en velge mellom ulike avspillinger som ligger ferdig i programmet, eller å laste ned annen musikk. Dersom en bruker både lykommentarer og bakgrunnsmusikk, er det viktig å avpasse volumet til hverandre. Dette gjøres enkelt ved å regulere musikkvolumet ved hjelp av en skyvebryter. Underveis i arbeidet, er det mulighet til å se en forhåndsvisning av resultatet, dette er lurt å gjøre ved jevne mellomrom. På den måten kan en følge med lydkvalitet og endre på innstillingene etterhvert, slik at en slipper å gjøre alle opptakene på nytt dersom lydkvaliteten ble dårlig. Når en er fornøyd med resultatet velger en hvilken datafil som skal genereres til slutt.
Den ferdige fotofortellingen kan lastes opp både til blogger, Youtube el.l. Da er det imidlertid veldig viktig å huske på hensynet til personvern og opphavsrett, både når det gjelder bilder og musikk som skal publiseres på Internett. I dette innlegget går jeg ikke nærmere inn på disse hensynene, men minner om at det er nødvendig å sette seg inn i disse forholdene. (Harboe, 2010: 117-122)
Hva er det som gjør Photostory til et aktuelt program å jobbe med. Her er det mange faktorer som teller. Det første er at programmet er gratis så lenge en har en gyldig Windows-lisens. I tillegg er programmet svært lett å lære, og forklarer seg selv underveis i prosessen. Det gjør at programmet kan brukes på alle årstrinn, også de laveste trinnene i småskolen.
Gjenom dette arbeidet utvikler eleven kunnskapen sin i flere grunnleggende ferdigheter, både i lesing, skriving og bruk av digitale medier. Her vil målet med arbeidet variere alt etter fag, alder og modenhet hos elevene. Hvis en ser på et av målene i læreplanen for ungdomstrinnet, finner vi følgende formulering: " elevene skal bruke ulike medier, kilder og estetiske uttrykk i egne norskfaglige og tverrfaglige tekster." Som man ser er ikke det å lage en sammensatt tekst et mål i seg selv, men det å kunne kombinere ulike elementer som tekst, bilde, lyd etc. når dette er hensiktsmessig og bidrar til økt læring. For å hjelpe elevene til å se dette, er det viktig at vi som lærere kan veilede barna og hjelpe de til å se mulighetene. Her har vi nok enda en stor utfordring i skolen, nemlig det at mange lærere selv ikke ser i hvilken grad, og til hvilken tid dette er hensiktsmessig. Mange elever innehar store tekniske ferdigheter, så bøygen er ofte å benytte disse på en måte som gir elevene økt læringsutbytte.
Jeg synes i tillegg at Photostory innholder gode mulighetene til at hver enkelt kan sette sitt personlige preg på fotofortellingen sin. Mulighet til å endre stilart og fargenyanser hjelper med å tilpasse bildene til formålet og ved å tilpasse musikken kan du formidle stemningen i filmen. Jeg har laget en lenke litt lenger ned i blogginnlegget, slik at de søm ønsker kan se et eksempel på hvordan det kan gjøres. I dette eksemplet har jeg endret bildene til blyanttegninger fordi jeg synes det harmonerte fint med eventyr. En annen mulighet er å la elevene lage egne tegninger og skanne disse inn på maskinen, for deretter å benytte disse i filmen. Noe som ville vært kjempe spennende å jobbe med.
En annen faktor er innspillingen av lydkommetarer. Her kan elevene øve seg i å høre egen stemme. De kan øve seg på å lese korte kommentarer for deretter å vurdere eget resultat. Hvis de ikke er fornøyd kan de bare gjenta innspillingen.
Sist men ikke minst gir det å jobbe digitalt nye muligheter til elever som sliter med å uttrykke faglig kunnskap gjennom tradisjonell tekstproduksjon. En svært viktig faktor som etter min mening er så viktig, at den alene er nok til å kunne si at det å jobbe digitalt med sammensatte tekster, bør og skal være en del av elevenes muligheter i dagens skole.
Hvis noen har lyst til¨å se mitt lille eksempel på fotofortelling, kan dere spille den av her:
......................................................................................................................................
Kilder:
Harboe, Leif. norskboka.no.Universitetsforlaget, 2010. 2 utg.
Høiland, Terje og Wølner, Tor-Arne. Fra digital ferdighet til kompetanse. Gyldendal Norsk Forlag 2006.
L06, kunnskapsløftet. Utdanningsdirektoratet, lastet ned 7.3.2012 fra
mandag 20. februar 2012
Uke 7: IKT- i klasserommet
I leksjonen for denne uken får vi høre om et vellykket prosjekt angående intergrering av IKT i læringsarbeidet. Den aktuelle skolen søkte, og kom med i PILOT - en nasjonal satsing på bruk av IKT i opplæring. Vi fikk innblikk i hvordan elevene og lærerene jobbet med dette, og fikk se at det er mulig å nå langt på dette området, selv om læreren i utgangspunktet kunne lite om bruk av digitale verktøy. Hvilke faktorer var det så som bidro til dette flotte resultatet.
Det første forholdet jeg vil peke på er lærerens holdning og innstilling. Læreren følte selv at hun kunne lite, men håpet på at noen av elevene kunne mere og dermed kunne hjelpe både lærere og medelever dersom de gikk seg fast. Her møter vi en lærer som er villig til å rokke ved den tradisjonelle lærerrollen. Rollen som oftest oppfattes som den som sitter med kunnskapen og de riktige svarene. Hun ønsket ikke å konkurrere med elevene om å kunne mest, men å slippe alle elevene til, slik at de kunne lære av hverandre. Erstad viser i sin bok Digital kompetanse i skolen til flere undersøkelser som viser at barn og unges bruk av digitale medier er mer avansert og variert i fritiden enn i skolen. Derfor vil koblingen mellom elevenes oppvekst utenfor skolen og skolenes læringsperspektiv alltid være et viktig spørsmål i dette arbeidet. (Erstad, 2010: 33) Denne læreren verdsatte elevenes digitale kunnskaper og ferdigheter, og lot de dra nytte av dette i skolearbeidet. I tillegg til at alle fikk mulighet til å lære av hverandre, åpnet hun for et annet svært viktig moment i skolen. Nemlig det at elever som ellers strever i skolen, men som behersker digitale medier, nå fikk anledning til å vise hva de kunne.
Vi ser også at arbeidet med å intergrere digitale verktøy i undervisningen, pågikk etter faste metoder over flere år. Lærerens valg av fremgangsmåte, baserte seg på såkalt verksted- pedagogikk. I bunnen lå mye arbeid knyttet til klasseledelse og gode arbeidsrutiner. Elevene lærte samarbeid. De jobbet i grupper og øvde seg på å holde seg til tema når de jobbet. De presenterte arbeid for hverandre, lærte å lytte og fikk trening i å være gode tilhørere. Læreren lot elevene bevege seg i klasserommet, slik at de kunne se hvordan de andre gruppene jobbet. Derigjennom lærte elevene viktigheten av å hjelpe hverandre, og det ble greit å hente ideer fra andre, og bruke i eget arbeid. På den måten var det allerede etablert en delingskultur i klassen, før dette skjedde på digitale arenaer. Slike gode arbeidsvaner krever i starten stor innsats fra læreren. Men slik vi ofte ser, også i dette tilfellet, får læreren lønn for strevet, og har nå en strukturert og lærevillig gjeng. Det gir rom for varierte læringsmetoder og en løsere organisering av undervisningen.
Et annet forhold som ofte blir trukket frem i forbindelse med dette arbeidet, er tilgangen til PC og Internett i skolen. I denne klassen var de fem elever pr PC og ikke alle var koblet til Internett. Det viser at mulighetene til å lykkes er tilstede selv med begrensede ressurser. I dette tilfellet samarbeide lærerne på tvers av klassetrinn, og elevene fikk benytte maskiner i andre klasserom.
Eleven hadde startet med bruk av PC i løpet av 2. årstrinn. Jevnlig bruk i løpet av årene har vært med på å fremme de gode resultatene. Skrivedokument, regneark og presentasjonsverktøy var velkjent for elevene, og nå i 7. årstrinn benyttet de dette som en naturlig del av sitt skolearbeid. Elevene var blitt digital, i den betydning som Hildegunn Otnes sier i sin bok, nemlig at det å være digital i skolen innebærer en bevisst holdning til at digitale verktøy og medier er noe man kan konsultere og anvende når det er faglig relevant. (Otnes, 2009:3)
Sist men ikke minst vil jeg trekke frem måten skolen innlemmet elevene på i prosessen. Elevene fikk gruppevis delta på kurs i bruken av ny programvare. Deretter skulle de lære dette videre til de andre i klassen. Læreren passet på å bytte på hvem som fikk dra, og på den måten fikk alle elevene lære noe nytt og oppleve å være en av ressurspersonene i klassen. Det ble lagt vekt på at alle elevene skulle lære seg bruken av nye programmer. Etterhvert førte dette til at elevene ved syvende trinn lærte noe av kunnskapen sin videre til elever på lavere klassetrinn. I tillegg fikk elevene mulighet til å presentere arbeidet sitt for foreldre, kommuneledelse og næringsliv. Det å ha publikum utenfor klassen, øker ofte motivasjon og innsats. (Otnes, 2009:18)
I det hele tatt er det mange forhold som ligger til grunn for en vellykket intergrering av IKT i skolen. Disse forholdene varierer fra skole til skole og er avhengig av lærerens oppfatning, kunnskap og holdninger. Likevel ser vi at det er muligheter til å lykkes dersom en jobber systematisk over tid.
..............................................................................................................................
Kilder:
Erstad, Ola. (2010) Digital kompetanse i skolen- en innføring. Universitetsforlaget , Oslo.
Otnes, Hilde. (2009) Å være digital i alle fag. Universitetsforlaget, Oslo.
Nettressurser:
Leksjon publisert i HVO- fronter, tilgjengelig fra:
https://fronter.com/hivolda/links/files.phtml/1008872949$764340093$/RomArkiv/4.+Veke+6+-+7_prcent_3A+Barn+og+unge+sin+digitale+kvardag/DKL-102-Barn+og+unges+digitale+arena-2-V2012.pdf+
Det første forholdet jeg vil peke på er lærerens holdning og innstilling. Læreren følte selv at hun kunne lite, men håpet på at noen av elevene kunne mere og dermed kunne hjelpe både lærere og medelever dersom de gikk seg fast. Her møter vi en lærer som er villig til å rokke ved den tradisjonelle lærerrollen. Rollen som oftest oppfattes som den som sitter med kunnskapen og de riktige svarene. Hun ønsket ikke å konkurrere med elevene om å kunne mest, men å slippe alle elevene til, slik at de kunne lære av hverandre. Erstad viser i sin bok Digital kompetanse i skolen til flere undersøkelser som viser at barn og unges bruk av digitale medier er mer avansert og variert i fritiden enn i skolen. Derfor vil koblingen mellom elevenes oppvekst utenfor skolen og skolenes læringsperspektiv alltid være et viktig spørsmål i dette arbeidet. (Erstad, 2010: 33) Denne læreren verdsatte elevenes digitale kunnskaper og ferdigheter, og lot de dra nytte av dette i skolearbeidet. I tillegg til at alle fikk mulighet til å lære av hverandre, åpnet hun for et annet svært viktig moment i skolen. Nemlig det at elever som ellers strever i skolen, men som behersker digitale medier, nå fikk anledning til å vise hva de kunne.
Vi ser også at arbeidet med å intergrere digitale verktøy i undervisningen, pågikk etter faste metoder over flere år. Lærerens valg av fremgangsmåte, baserte seg på såkalt verksted- pedagogikk. I bunnen lå mye arbeid knyttet til klasseledelse og gode arbeidsrutiner. Elevene lærte samarbeid. De jobbet i grupper og øvde seg på å holde seg til tema når de jobbet. De presenterte arbeid for hverandre, lærte å lytte og fikk trening i å være gode tilhørere. Læreren lot elevene bevege seg i klasserommet, slik at de kunne se hvordan de andre gruppene jobbet. Derigjennom lærte elevene viktigheten av å hjelpe hverandre, og det ble greit å hente ideer fra andre, og bruke i eget arbeid. På den måten var det allerede etablert en delingskultur i klassen, før dette skjedde på digitale arenaer. Slike gode arbeidsvaner krever i starten stor innsats fra læreren. Men slik vi ofte ser, også i dette tilfellet, får læreren lønn for strevet, og har nå en strukturert og lærevillig gjeng. Det gir rom for varierte læringsmetoder og en løsere organisering av undervisningen.
Et annet forhold som ofte blir trukket frem i forbindelse med dette arbeidet, er tilgangen til PC og Internett i skolen. I denne klassen var de fem elever pr PC og ikke alle var koblet til Internett. Det viser at mulighetene til å lykkes er tilstede selv med begrensede ressurser. I dette tilfellet samarbeide lærerne på tvers av klassetrinn, og elevene fikk benytte maskiner i andre klasserom.
Eleven hadde startet med bruk av PC i løpet av 2. årstrinn. Jevnlig bruk i løpet av årene har vært med på å fremme de gode resultatene. Skrivedokument, regneark og presentasjonsverktøy var velkjent for elevene, og nå i 7. årstrinn benyttet de dette som en naturlig del av sitt skolearbeid. Elevene var blitt digital, i den betydning som Hildegunn Otnes sier i sin bok, nemlig at det å være digital i skolen innebærer en bevisst holdning til at digitale verktøy og medier er noe man kan konsultere og anvende når det er faglig relevant. (Otnes, 2009:3)
Sist men ikke minst vil jeg trekke frem måten skolen innlemmet elevene på i prosessen. Elevene fikk gruppevis delta på kurs i bruken av ny programvare. Deretter skulle de lære dette videre til de andre i klassen. Læreren passet på å bytte på hvem som fikk dra, og på den måten fikk alle elevene lære noe nytt og oppleve å være en av ressurspersonene i klassen. Det ble lagt vekt på at alle elevene skulle lære seg bruken av nye programmer. Etterhvert førte dette til at elevene ved syvende trinn lærte noe av kunnskapen sin videre til elever på lavere klassetrinn. I tillegg fikk elevene mulighet til å presentere arbeidet sitt for foreldre, kommuneledelse og næringsliv. Det å ha publikum utenfor klassen, øker ofte motivasjon og innsats. (Otnes, 2009:18)
I det hele tatt er det mange forhold som ligger til grunn for en vellykket intergrering av IKT i skolen. Disse forholdene varierer fra skole til skole og er avhengig av lærerens oppfatning, kunnskap og holdninger. Likevel ser vi at det er muligheter til å lykkes dersom en jobber systematisk over tid.
..............................................................................................................................
Kilder:
Erstad, Ola. (2010) Digital kompetanse i skolen- en innføring. Universitetsforlaget , Oslo.
Otnes, Hilde. (2009) Å være digital i alle fag. Universitetsforlaget, Oslo.
Nettressurser:
Leksjon publisert i HVO- fronter, tilgjengelig fra:
https://fronter.com/hivolda/links/files.phtml/1008872949$764340093$/RomArkiv/4.+Veke+6+-+7_prcent_3A+Barn+og+unge+sin+digitale+kvardag/DKL-102-Barn+og+unges+digitale+arena-2-V2012.pdf+
tirsdag 31. januar 2012
uke 5: Digitale verktøy og tilpasset undervisning
Retten til tilpasset opplæring er sentral i den norske skolen. Retten er nedfelt i opplæringsloven og gjort rede for i prinsipp for opplæringen. Skulle ikke en slik tilpasning av undervisningen være tilstrekkelig for noen elever, slik at de ikke har utbytte av ordinert undervisningstilbud, har de ytterlidere rettigheter. Disse rettighetene står omtalt i opplæringslovens kapittel 5. Hva er så forskjellen på disse to rettighetene.
For det første skal retten til tilpasset opplæring først og fremst imøtekommes innafor skolens ordinære undervisningstilbud og ved hjelp av skolens ordinære ressurser. For de elevene som ikke har tilfredsstillende utbytte av denne undervisningen, skal det gis spesialtilpasset undervisning. I slike tilfeller dreier det seg oftest om elever som etter sakkyndig vurdering, tildeles ekstra ressurser. Ressurser som skal benyttes i arbeidet med den enkelte elev. Slike elever har krav på en individuell oppfølgingsplan, med egne mål for arbeidet.
På hvilken måte kan skolen imøtekomme kravet om tilpasset opplæring? Tilpasset opplæring kan oppfattes svært forskjellig. For noen dreier dette seg om metoder og bestemte tiltak, mens for andre dreier dette seg om en pedagogisk plattform i bunnen for all undervisning. Ved å se på dette som bestemte metoder eller tiltak, begrenser mulighetene seg straks, med tanke på at det ofte er kun en lærer inne i klasserommet. Det gir liten mulighet til å følge opp hver enkelt elev med spesielle tiltak. Dersom en heller lar målet om tilpasset undervisning ligge i botn for planlegging av all undervisning har man slik jeg ser det, mye større sannsynlighet for å lykkes. Ved å velge undervisningsformer som tar hensyn til flest mulig av elevene når læreren frem til flest mulig. Vi vet at mennesker tilegner seg kunnskap på ulikt vis, derfor er det viktig med variasjon i undervisningen. På den måten kan flere elever oppleve utfordringer og ikke minst oppleve mestring. Variert undervisning vil dermed ikke kun bidra til bredere innsikt og forståelse, men også bidra til økt motivasjon i skolehverdagen.
Hvilken rolle spiller digitale verktøy i denne prosessen. Bruk av digitale verktøy åpner for nye muligheter i undervisningen. På den måten bidrar dette i seg selv til å nå flere elever enn før.
I tillegg vil en kunne jobbe systematisk ved hjelp av pedagogiske programmer. Her finnes mye spennende, alt fra enklere spill med tanke på drill av praktiske ferdighete, spill med økende progresjon alt etter elevenes prestasjoner, samt kompliserte utforskerspill som tar sikte på å utnytte elevenes nysgjerrighet og utforskertrang. På den måten kan disse spillene være til hjelp slik at elevene utvikler sin forståelse og erfaring med det aktuelle emnet.
Et annet forhold som også er av betydning er at mange elever benytter pc i stor grad på fritiden. Dermed behersker de dette verktøyet og liker å holde på med det. Ofte kan det være med å skape arbeidro i timene, og hjelpe elevene til å holde konsentrasjonen oppe gjennom arbeidsøkten. Tryggheten av å beherske et verktøy er i så måte viktig for læringen, og for noen kan det dermed være en fordel både å lese og skrive gjennom pc. De leser effektivt på skjermen, og tilegner seg kunnskap i større grad enn ved lesing i bok.
Ved bruk av pc til skrivingen, kan en enkelt innstallere rettskrivningsprogram også. Dermed får elevene kontinuerlig tilbakemeldinger på rettskrivningen i løpet av skriveprosessen, noe som igjen hjelper elevene til å tenke over hvordan ordene skrives. Veldig lærerikt for de som strever med rettskriving.
I språkopplæringen er det mulighet for elevene til å lytte til riktig uttale av ord, og på den måten tilegne seg verdifull kunnskap også i fremmedspråk.
Alle disse forholdene som jeg har pekt på i dette innlegget kan bidra til merverdi i undervisningen. Muligheten til å variere er til stede, og ved riktig bruk vil dette kunne hjelpe mange elever til økt læringsutbytte. På den måten kan bruken av digitale verktøy bidra til å redusere behovet for spesialundervisning i mange av fagene.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------
Kilder:http:
leksjon, uke 5, fronter HVO
http://www.lovdata.no/all/tl-19980717-061-001.html#1-3
http://www.udir.no/Lareplaner/Prinsipp-for-opplaringa/Tilpassa-opplaring-og-likeverdige-foresetnader/
For det første skal retten til tilpasset opplæring først og fremst imøtekommes innafor skolens ordinære undervisningstilbud og ved hjelp av skolens ordinære ressurser. For de elevene som ikke har tilfredsstillende utbytte av denne undervisningen, skal det gis spesialtilpasset undervisning. I slike tilfeller dreier det seg oftest om elever som etter sakkyndig vurdering, tildeles ekstra ressurser. Ressurser som skal benyttes i arbeidet med den enkelte elev. Slike elever har krav på en individuell oppfølgingsplan, med egne mål for arbeidet.
På hvilken måte kan skolen imøtekomme kravet om tilpasset opplæring? Tilpasset opplæring kan oppfattes svært forskjellig. For noen dreier dette seg om metoder og bestemte tiltak, mens for andre dreier dette seg om en pedagogisk plattform i bunnen for all undervisning. Ved å se på dette som bestemte metoder eller tiltak, begrenser mulighetene seg straks, med tanke på at det ofte er kun en lærer inne i klasserommet. Det gir liten mulighet til å følge opp hver enkelt elev med spesielle tiltak. Dersom en heller lar målet om tilpasset undervisning ligge i botn for planlegging av all undervisning har man slik jeg ser det, mye større sannsynlighet for å lykkes. Ved å velge undervisningsformer som tar hensyn til flest mulig av elevene når læreren frem til flest mulig. Vi vet at mennesker tilegner seg kunnskap på ulikt vis, derfor er det viktig med variasjon i undervisningen. På den måten kan flere elever oppleve utfordringer og ikke minst oppleve mestring. Variert undervisning vil dermed ikke kun bidra til bredere innsikt og forståelse, men også bidra til økt motivasjon i skolehverdagen.
Hvilken rolle spiller digitale verktøy i denne prosessen. Bruk av digitale verktøy åpner for nye muligheter i undervisningen. På den måten bidrar dette i seg selv til å nå flere elever enn før.
I tillegg vil en kunne jobbe systematisk ved hjelp av pedagogiske programmer. Her finnes mye spennende, alt fra enklere spill med tanke på drill av praktiske ferdighete, spill med økende progresjon alt etter elevenes prestasjoner, samt kompliserte utforskerspill som tar sikte på å utnytte elevenes nysgjerrighet og utforskertrang. På den måten kan disse spillene være til hjelp slik at elevene utvikler sin forståelse og erfaring med det aktuelle emnet.
Et annet forhold som også er av betydning er at mange elever benytter pc i stor grad på fritiden. Dermed behersker de dette verktøyet og liker å holde på med det. Ofte kan det være med å skape arbeidro i timene, og hjelpe elevene til å holde konsentrasjonen oppe gjennom arbeidsøkten. Tryggheten av å beherske et verktøy er i så måte viktig for læringen, og for noen kan det dermed være en fordel både å lese og skrive gjennom pc. De leser effektivt på skjermen, og tilegner seg kunnskap i større grad enn ved lesing i bok.
Ved bruk av pc til skrivingen, kan en enkelt innstallere rettskrivningsprogram også. Dermed får elevene kontinuerlig tilbakemeldinger på rettskrivningen i løpet av skriveprosessen, noe som igjen hjelper elevene til å tenke over hvordan ordene skrives. Veldig lærerikt for de som strever med rettskriving.
I språkopplæringen er det mulighet for elevene til å lytte til riktig uttale av ord, og på den måten tilegne seg verdifull kunnskap også i fremmedspråk.
Alle disse forholdene som jeg har pekt på i dette innlegget kan bidra til merverdi i undervisningen. Muligheten til å variere er til stede, og ved riktig bruk vil dette kunne hjelpe mange elever til økt læringsutbytte. På den måten kan bruken av digitale verktøy bidra til å redusere behovet for spesialundervisning i mange av fagene.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------
Kilder:http:
leksjon, uke 5, fronter HVO
http://www.lovdata.no/all/tl-19980717-061-001.html#1-3
http://www.udir.no/Lareplaner/Prinsipp-for-opplaringa/Tilpassa-opplaring-og-likeverdige-foresetnader/
mandag 30. januar 2012
uke 4: Bruk av tankekart i skolen
Da har jeg laget to enkle digitale tankekart ved hjelp av det nettbaserte programmet Mindomo. Jeg har benyttet to forskjellige layout. Grunnen til jeg gjorde det var for å vise ulike presentasjoner av samme tanker. Jeg tenker at valg av layout avhenger av hva tankekartet skal benyttes til. Det ene forslaget mitt er et sirkelformet tankekart, med en midtsirkel med flere armer ut til mindre bobler. Du kan se det her: http://www.mindomo.com/view.htm?m=9e2c66a76e4347c9b9f6cc8662b85c13 Slik jeg ser det egner et slikt tankekart seg først og fremst til idemyldring. Her kan ulike ideer knyttet til et bestemt begrep, arrangement, spørsmål el.l noteres i tilknytning til midtsirkelen. Denne typen tankekart systematiserer ikke informasjonen i særlig grad, men hjelper elevene til å komme igang med skrivingen.
Dersom en velger en annen oppbygging av tankekartet er det mulig å systematisere ideene etterhvert som de noteres. Se litt på det andre eksemplet som jeg har laget:
http://www.mindomo.com/view.htm?m=beac493313754de7ad1e9a3c16ebd2d8
Her ser dere samme informasjon som i første eksempel, men presentert på en ryddigere måte. Dersom jeg skulle brukt tankekart i forbindelse med større innleveringer ville jeg ha valgt sistnevnte layout til fordel for den første. Grunnen til det er at det er lettere å holde oversikt og få en god struktur i oppgaven.
Dette er bare to eksempler på hvordan enkle tankekart kan lages. Vi vet derimot at slike kart kan utvides i betydelig større grad. Noen velger å skrive oppgavene delvis ferdige gjennom å stadig utvide tankekartet. Da er det en stor fordel å kunne benytte digitale verktøy til dette arbeidet, slik at en slipper å skrive det samme på nytt flere ganger, eller slipper å lime flere ark sammen fordi tankekartet ble større enn først antatt.
Bruken av tankekart er nyttige hjelpemidler i skolehverdagen, og kun ved å se på de to forslagene jeg laget, ser vi at vi har mange muligheter til å nyttigjøre slike verktøy. I tillegg vil det helt sikkert være mange andre situasjoner som kunne vært nevnt, alt avhengig av årstrinn, nivå, formål m.m.
Dersom en velger en annen oppbygging av tankekartet er det mulig å systematisere ideene etterhvert som de noteres. Se litt på det andre eksemplet som jeg har laget:
http://www.mindomo.com/view.htm?m=beac493313754de7ad1e9a3c16ebd2d8
Her ser dere samme informasjon som i første eksempel, men presentert på en ryddigere måte. Dersom jeg skulle brukt tankekart i forbindelse med større innleveringer ville jeg ha valgt sistnevnte layout til fordel for den første. Grunnen til det er at det er lettere å holde oversikt og få en god struktur i oppgaven.
Dette er bare to eksempler på hvordan enkle tankekart kan lages. Vi vet derimot at slike kart kan utvides i betydelig større grad. Noen velger å skrive oppgavene delvis ferdige gjennom å stadig utvide tankekartet. Da er det en stor fordel å kunne benytte digitale verktøy til dette arbeidet, slik at en slipper å skrive det samme på nytt flere ganger, eller slipper å lime flere ark sammen fordi tankekartet ble større enn først antatt.
Bruken av tankekart er nyttige hjelpemidler i skolehverdagen, og kun ved å se på de to forslagene jeg laget, ser vi at vi har mange muligheter til å nyttigjøre slike verktøy. I tillegg vil det helt sikkert være mange andre situasjoner som kunne vært nevnt, alt avhengig av årstrinn, nivå, formål m.m.
fredag 27. januar 2012
Uke 3. Sosiale medier- viktig med ny kunnskap
Skjønner bare mer og mer hvor riktig det var for meg å tilegne meg ny kunnskap om digitale verktøy. Med det mål for øyet å skulle undervise i dagens skole, er det viktig å innhente kunnskap på dette området.
Nå høres det kanskje ut som jeg er eldgammel og ikke vant til å benytte data og Internett, men sannheten er at jeg er i starten av 30- årene og benytter digitale medier hver eneste dag. Likevel går utviklingen i den digitale verden så fort, at alt som var nytt for 10 år siden, i denne sammenheng er eldgammelt.
Derfor, for å kunne møte elevene med et tilfredsstillende utgangspunkt, finner jeg det nødvendig å holde meg oppdatert også på dette feltet. Hvis ikke vil elevene langt ned i barneskolen, kunne mer enn læreren. Det vil etterhvert bety at elever og lærere befinner seg på helt forskjellige planeter i denne sammenheng, og læreren dermed ikke har mulighet til å la elevene benytte sine digitale ferdigeheter i faglig og konstruktivt arbeid.
Vår 11 år gamle datter overhørte at jeg snakket om opprettelsen av en wiki, i forbindelse med dette studiet, og kjapt kom det fra henne: "Åh, det jobbet vi med på skolen idag." Tydeligvis hadde hun god oversikt over hva dette dreide seg om, og hadde allerede benyttet dette verktøyet flere ganger på skolen. Allerede mer enn mamma.
Slike små aha- opplevelser viser i all fall meg, at behovet for å tilegne seg ny kunnskap og nye ferdigheter angående digitale verktøy stadig er til stede. Tenker at dette er svært viktig for alle som nå utdanner seg til lærere, og som skal være de som skal veilede og legge til rette for kommende generasjoner.
Så nå er også min første wiki opprettet og klar til bruk. Spennende og ikke bare skulle være bruker lenger, men også bidra med eget arbeid.
Nå høres det kanskje ut som jeg er eldgammel og ikke vant til å benytte data og Internett, men sannheten er at jeg er i starten av 30- årene og benytter digitale medier hver eneste dag. Likevel går utviklingen i den digitale verden så fort, at alt som var nytt for 10 år siden, i denne sammenheng er eldgammelt.
Derfor, for å kunne møte elevene med et tilfredsstillende utgangspunkt, finner jeg det nødvendig å holde meg oppdatert også på dette feltet. Hvis ikke vil elevene langt ned i barneskolen, kunne mer enn læreren. Det vil etterhvert bety at elever og lærere befinner seg på helt forskjellige planeter i denne sammenheng, og læreren dermed ikke har mulighet til å la elevene benytte sine digitale ferdigeheter i faglig og konstruktivt arbeid.
Vår 11 år gamle datter overhørte at jeg snakket om opprettelsen av en wiki, i forbindelse med dette studiet, og kjapt kom det fra henne: "Åh, det jobbet vi med på skolen idag." Tydeligvis hadde hun god oversikt over hva dette dreide seg om, og hadde allerede benyttet dette verktøyet flere ganger på skolen. Allerede mer enn mamma.
Slike små aha- opplevelser viser i all fall meg, at behovet for å tilegne seg ny kunnskap og nye ferdigheter angående digitale verktøy stadig er til stede. Tenker at dette er svært viktig for alle som nå utdanner seg til lærere, og som skal være de som skal veilede og legge til rette for kommende generasjoner.
Så nå er også min første wiki opprettet og klar til bruk. Spennende og ikke bare skulle være bruker lenger, men også bidra med eget arbeid.
Abonner på:
Innlegg (Atom)