I leksjonen for denne uken får vi høre om et vellykket prosjekt angående intergrering av IKT i læringsarbeidet. Den aktuelle skolen søkte, og kom med i PILOT - en nasjonal satsing på bruk av IKT i opplæring. Vi fikk innblikk i hvordan elevene og lærerene jobbet med dette, og fikk se at det er mulig å nå langt på dette området, selv om læreren i utgangspunktet kunne lite om bruk av digitale verktøy. Hvilke faktorer var det så som bidro til dette flotte resultatet.
Det første forholdet jeg vil peke på er lærerens holdning og innstilling. Læreren følte selv at hun kunne lite, men håpet på at noen av elevene kunne mere og dermed kunne hjelpe både lærere og medelever dersom de gikk seg fast. Her møter vi en lærer som er villig til å rokke ved den tradisjonelle lærerrollen. Rollen som oftest oppfattes som den som sitter med kunnskapen og de riktige svarene. Hun ønsket ikke å konkurrere med elevene om å kunne mest, men å slippe alle elevene til, slik at de kunne lære av hverandre. Erstad viser i sin bok Digital kompetanse i skolen til flere undersøkelser som viser at barn og unges bruk av digitale medier er mer avansert og variert i fritiden enn i skolen. Derfor vil koblingen mellom elevenes oppvekst utenfor skolen og skolenes læringsperspektiv alltid være et viktig spørsmål i dette arbeidet. (Erstad, 2010: 33) Denne læreren verdsatte elevenes digitale kunnskaper og ferdigheter, og lot de dra nytte av dette i skolearbeidet. I tillegg til at alle fikk mulighet til å lære av hverandre, åpnet hun for et annet svært viktig moment i skolen. Nemlig det at elever som ellers strever i skolen, men som behersker digitale medier, nå fikk anledning til å vise hva de kunne.
Vi ser også at arbeidet med å intergrere digitale verktøy i undervisningen, pågikk etter faste metoder over flere år. Lærerens valg av fremgangsmåte, baserte seg på såkalt verksted- pedagogikk. I bunnen lå mye arbeid knyttet til klasseledelse og gode arbeidsrutiner. Elevene lærte samarbeid. De jobbet i grupper og øvde seg på å holde seg til tema når de jobbet. De presenterte arbeid for hverandre, lærte å lytte og fikk trening i å være gode tilhørere. Læreren lot elevene bevege seg i klasserommet, slik at de kunne se hvordan de andre gruppene jobbet. Derigjennom lærte elevene viktigheten av å hjelpe hverandre, og det ble greit å hente ideer fra andre, og bruke i eget arbeid. På den måten var det allerede etablert en delingskultur i klassen, før dette skjedde på digitale arenaer. Slike gode arbeidsvaner krever i starten stor innsats fra læreren. Men slik vi ofte ser, også i dette tilfellet, får læreren lønn for strevet, og har nå en strukturert og lærevillig gjeng. Det gir rom for varierte læringsmetoder og en løsere organisering av undervisningen.
Et annet forhold som ofte blir trukket frem i forbindelse med dette arbeidet, er tilgangen til PC og Internett i skolen. I denne klassen var de fem elever pr PC og ikke alle var koblet til Internett. Det viser at mulighetene til å lykkes er tilstede selv med begrensede ressurser. I dette tilfellet samarbeide lærerne på tvers av klassetrinn, og elevene fikk benytte maskiner i andre klasserom.
Eleven hadde startet med bruk av PC i løpet av 2. årstrinn. Jevnlig bruk i løpet av årene har vært med på å fremme de gode resultatene. Skrivedokument, regneark og presentasjonsverktøy var velkjent for elevene, og nå i 7. årstrinn benyttet de dette som en naturlig del av sitt skolearbeid. Elevene var blitt digital, i den betydning som Hildegunn Otnes sier i sin bok, nemlig at det å være digital i skolen innebærer en bevisst holdning til at digitale verktøy og medier er noe man kan konsultere og anvende når det er faglig relevant. (Otnes, 2009:3)
Sist men ikke minst vil jeg trekke frem måten skolen innlemmet elevene på i prosessen. Elevene fikk gruppevis delta på kurs i bruken av ny programvare. Deretter skulle de lære dette videre til de andre i klassen. Læreren passet på å bytte på hvem som fikk dra, og på den måten fikk alle elevene lære noe nytt og oppleve å være en av ressurspersonene i klassen. Det ble lagt vekt på at alle elevene skulle lære seg bruken av nye programmer. Etterhvert førte dette til at elevene ved syvende trinn lærte noe av kunnskapen sin videre til elever på lavere klassetrinn. I tillegg fikk elevene mulighet til å presentere arbeidet sitt for foreldre, kommuneledelse og næringsliv. Det å ha publikum utenfor klassen, øker ofte motivasjon og innsats. (Otnes, 2009:18)
I det hele tatt er det mange forhold som ligger til grunn for en vellykket intergrering av IKT i skolen. Disse forholdene varierer fra skole til skole og er avhengig av lærerens oppfatning, kunnskap og holdninger. Likevel ser vi at det er muligheter til å lykkes dersom en jobber systematisk over tid.
..............................................................................................................................
Kilder:
Erstad, Ola. (2010) Digital kompetanse i skolen- en innføring. Universitetsforlaget , Oslo.
Otnes, Hilde. (2009) Å være digital i alle fag. Universitetsforlaget, Oslo.
Nettressurser:
Leksjon publisert i HVO- fronter, tilgjengelig fra:
https://fronter.com/hivolda/links/files.phtml/1008872949$764340093$/RomArkiv/4.+Veke+6+-+7_prcent_3A+Barn+og+unge+sin+digitale+kvardag/DKL-102-Barn+og+unges+digitale+arena-2-V2012.pdf+
Jeg synes du har laget en god sammenfatning av suksessfaktorene i dette PILOT-prosjektet. Det var nyttig for meg å lese ditt innlegg.
SvarSlettJeg er så enig med deg i at lærernes oppfatning og holdninger er av betydning i denne sammenhengen.
På vår skole er vi i gang med å innføre Its learning som læringsplattform. Mange av våre lærere er skeptiske til at denne plattformen kan gi merverdi til elevenes læringsarbeid. De er også redde for at arbeidet rundt dette vil bli tidkrevende, og at deres tilgjengelighet når det gjelder foreldrekontakt, vil bli for stor. Samtidig er det lærere hos oss som synes Its learning er et spennende tilskudd til egen praksis, og som gleder seg til å gå i gang med dette. Det som blir resultatet av dette, er vel i grunnen ganske innlysende: De som er negative til plattformen, drøyer med å komme i gang og benytter seg bare av de enkleste mulighetene dette verktøyet inneholder. De positive lærerne kommer raskt i gang i forhold til elevene sine, utforsker mulighetene og tar seg tid til å lære verktøyet. Disse lærerne vil komme til å bruke systemet til kommunikasjon og informasjon, men også som et supplement i elevenes læringsarbeid.