Da har jeg laget to enkle digitale tankekart ved hjelp av det nettbaserte programmet Mindomo. Jeg har benyttet to forskjellige layout. Grunnen til jeg gjorde det var for å vise ulike presentasjoner av samme tanker. Jeg tenker at valg av layout avhenger av hva tankekartet skal benyttes til. Det ene forslaget mitt er et sirkelformet tankekart, med en midtsirkel med flere armer ut til mindre bobler. Du kan se det her: http://www.mindomo.com/view.htm?m=9e2c66a76e4347c9b9f6cc8662b85c13 Slik jeg ser det egner et slikt tankekart seg først og fremst til idemyldring. Her kan ulike ideer knyttet til et bestemt begrep, arrangement, spørsmål el.l noteres i tilknytning til midtsirkelen. Denne typen tankekart systematiserer ikke informasjonen i særlig grad, men hjelper elevene til å komme igang med skrivingen.
Dersom en velger en annen oppbygging av tankekartet er det mulig å systematisere ideene etterhvert som de noteres. Se litt på det andre eksemplet som jeg har laget:
http://www.mindomo.com/view.htm?m=beac493313754de7ad1e9a3c16ebd2d8
Her ser dere samme informasjon som i første eksempel, men presentert på en ryddigere måte. Dersom jeg skulle brukt tankekart i forbindelse med større innleveringer ville jeg ha valgt sistnevnte layout til fordel for den første. Grunnen til det er at det er lettere å holde oversikt og få en god struktur i oppgaven.
Dette er bare to eksempler på hvordan enkle tankekart kan lages. Vi vet derimot at slike kart kan utvides i betydelig større grad. Noen velger å skrive oppgavene delvis ferdige gjennom å stadig utvide tankekartet. Da er det en stor fordel å kunne benytte digitale verktøy til dette arbeidet, slik at en slipper å skrive det samme på nytt flere ganger, eller slipper å lime flere ark sammen fordi tankekartet ble større enn først antatt.
Bruken av tankekart er nyttige hjelpemidler i skolehverdagen, og kun ved å se på de to forslagene jeg laget, ser vi at vi har mange muligheter til å nyttigjøre slike verktøy. I tillegg vil det helt sikkert være mange andre situasjoner som kunne vært nevnt, alt avhengig av årstrinn, nivå, formål m.m.
Jeg har også laget tankekart i Mindomo, og gjort meg noen av de samme erfaringene som du har. Det som blir spennende å se er om jeg faktisk kommer til å ta i bruk dette i idèmyldringsfasen til oppgaveskriving, eller om jeg lar det bli med testingen, og går tilbake til penn og papir? Hvordan tror du at du vil bruke dette videre? Det er jo et poeng i det som Karlsen & Wølner(2006) sier om at vi gjennom et langt liv er innom mange rom for læring, og kunnskap og kompetanse er noe som vi henter fra flere miljøer (s.52). Jeg skal i alle fall forsøke å bruke digitale tankekart, fordi jeg så at når tankekartet mitt ble strukturert digitalt, hadde jeg plutselig flere punkt å fylle inn. Ved å gjøre meg denne erfaringen har jeg da i følge Karlsen & Wølner (2006) befunnet meg på et sted for læring med en målrettet pedagogikk som har ført meg til måloppnåelse (52). Fordelene med digitale tankekart er også at man kan enklere gå tilbake og fylle ut flere punkt, samtidig som at man kan dele de med andre. Min erfaring er utelukkende positiv, og jeg håper at jeg klarer å implementere digitale tankekart i min studiehverdag, og dermed vise vilje til endring, til tross for at jeg i utgangspunktet er glad i penn og papir når jeg lager tankekart.
SvarSlett_________________________________
Karlsen, A. V., & Wølner, T. A., (2006). Den femte grunnleggende ferdighet – Portefølje og digitale mapper – et sted for læring. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag