Retten til tilpasset opplæring er sentral i den norske skolen. Retten er nedfelt i opplæringsloven og gjort rede for i prinsipp for opplæringen. Skulle ikke en slik tilpasning av undervisningen være tilstrekkelig for noen elever, slik at de ikke har utbytte av ordinert undervisningstilbud, har de ytterlidere rettigheter. Disse rettighetene står omtalt i opplæringslovens kapittel 5. Hva er så forskjellen på disse to rettighetene.
For det første skal retten til tilpasset opplæring først og fremst imøtekommes innafor skolens ordinære undervisningstilbud og ved hjelp av skolens ordinære ressurser. For de elevene som ikke har tilfredsstillende utbytte av denne undervisningen, skal det gis spesialtilpasset undervisning. I slike tilfeller dreier det seg oftest om elever som etter sakkyndig vurdering, tildeles ekstra ressurser. Ressurser som skal benyttes i arbeidet med den enkelte elev. Slike elever har krav på en individuell oppfølgingsplan, med egne mål for arbeidet.
På hvilken måte kan skolen imøtekomme kravet om tilpasset opplæring? Tilpasset opplæring kan oppfattes svært forskjellig. For noen dreier dette seg om metoder og bestemte tiltak, mens for andre dreier dette seg om en pedagogisk plattform i bunnen for all undervisning. Ved å se på dette som bestemte metoder eller tiltak, begrenser mulighetene seg straks, med tanke på at det ofte er kun en lærer inne i klasserommet. Det gir liten mulighet til å følge opp hver enkelt elev med spesielle tiltak. Dersom en heller lar målet om tilpasset undervisning ligge i botn for planlegging av all undervisning har man slik jeg ser det, mye større sannsynlighet for å lykkes. Ved å velge undervisningsformer som tar hensyn til flest mulig av elevene når læreren frem til flest mulig. Vi vet at mennesker tilegner seg kunnskap på ulikt vis, derfor er det viktig med variasjon i undervisningen. På den måten kan flere elever oppleve utfordringer og ikke minst oppleve mestring. Variert undervisning vil dermed ikke kun bidra til bredere innsikt og forståelse, men også bidra til økt motivasjon i skolehverdagen.
Hvilken rolle spiller digitale verktøy i denne prosessen. Bruk av digitale verktøy åpner for nye muligheter i undervisningen. På den måten bidrar dette i seg selv til å nå flere elever enn før.
I tillegg vil en kunne jobbe systematisk ved hjelp av pedagogiske programmer. Her finnes mye spennende, alt fra enklere spill med tanke på drill av praktiske ferdighete, spill med økende progresjon alt etter elevenes prestasjoner, samt kompliserte utforskerspill som tar sikte på å utnytte elevenes nysgjerrighet og utforskertrang. På den måten kan disse spillene være til hjelp slik at elevene utvikler sin forståelse og erfaring med det aktuelle emnet.
Et annet forhold som også er av betydning er at mange elever benytter pc i stor grad på fritiden. Dermed behersker de dette verktøyet og liker å holde på med det. Ofte kan det være med å skape arbeidro i timene, og hjelpe elevene til å holde konsentrasjonen oppe gjennom arbeidsøkten. Tryggheten av å beherske et verktøy er i så måte viktig for læringen, og for noen kan det dermed være en fordel både å lese og skrive gjennom pc. De leser effektivt på skjermen, og tilegner seg kunnskap i større grad enn ved lesing i bok.
Ved bruk av pc til skrivingen, kan en enkelt innstallere rettskrivningsprogram også. Dermed får elevene kontinuerlig tilbakemeldinger på rettskrivningen i løpet av skriveprosessen, noe som igjen hjelper elevene til å tenke over hvordan ordene skrives. Veldig lærerikt for de som strever med rettskriving.
I språkopplæringen er det mulighet for elevene til å lytte til riktig uttale av ord, og på den måten tilegne seg verdifull kunnskap også i fremmedspråk.
Alle disse forholdene som jeg har pekt på i dette innlegget kan bidra til merverdi i undervisningen. Muligheten til å variere er til stede, og ved riktig bruk vil dette kunne hjelpe mange elever til økt læringsutbytte. På den måten kan bruken av digitale verktøy bidra til å redusere behovet for spesialundervisning i mange av fagene.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------
Kilder:http:
leksjon, uke 5, fronter HVO
http://www.lovdata.no/all/tl-19980717-061-001.html#1-3
http://www.udir.no/Lareplaner/Prinsipp-for-opplaringa/Tilpassa-opplaring-og-likeverdige-foresetnader/
tirsdag 31. januar 2012
mandag 30. januar 2012
uke 4: Bruk av tankekart i skolen
Da har jeg laget to enkle digitale tankekart ved hjelp av det nettbaserte programmet Mindomo. Jeg har benyttet to forskjellige layout. Grunnen til jeg gjorde det var for å vise ulike presentasjoner av samme tanker. Jeg tenker at valg av layout avhenger av hva tankekartet skal benyttes til. Det ene forslaget mitt er et sirkelformet tankekart, med en midtsirkel med flere armer ut til mindre bobler. Du kan se det her: http://www.mindomo.com/view.htm?m=9e2c66a76e4347c9b9f6cc8662b85c13 Slik jeg ser det egner et slikt tankekart seg først og fremst til idemyldring. Her kan ulike ideer knyttet til et bestemt begrep, arrangement, spørsmål el.l noteres i tilknytning til midtsirkelen. Denne typen tankekart systematiserer ikke informasjonen i særlig grad, men hjelper elevene til å komme igang med skrivingen.
Dersom en velger en annen oppbygging av tankekartet er det mulig å systematisere ideene etterhvert som de noteres. Se litt på det andre eksemplet som jeg har laget:
http://www.mindomo.com/view.htm?m=beac493313754de7ad1e9a3c16ebd2d8
Her ser dere samme informasjon som i første eksempel, men presentert på en ryddigere måte. Dersom jeg skulle brukt tankekart i forbindelse med større innleveringer ville jeg ha valgt sistnevnte layout til fordel for den første. Grunnen til det er at det er lettere å holde oversikt og få en god struktur i oppgaven.
Dette er bare to eksempler på hvordan enkle tankekart kan lages. Vi vet derimot at slike kart kan utvides i betydelig større grad. Noen velger å skrive oppgavene delvis ferdige gjennom å stadig utvide tankekartet. Da er det en stor fordel å kunne benytte digitale verktøy til dette arbeidet, slik at en slipper å skrive det samme på nytt flere ganger, eller slipper å lime flere ark sammen fordi tankekartet ble større enn først antatt.
Bruken av tankekart er nyttige hjelpemidler i skolehverdagen, og kun ved å se på de to forslagene jeg laget, ser vi at vi har mange muligheter til å nyttigjøre slike verktøy. I tillegg vil det helt sikkert være mange andre situasjoner som kunne vært nevnt, alt avhengig av årstrinn, nivå, formål m.m.
Dersom en velger en annen oppbygging av tankekartet er det mulig å systematisere ideene etterhvert som de noteres. Se litt på det andre eksemplet som jeg har laget:
http://www.mindomo.com/view.htm?m=beac493313754de7ad1e9a3c16ebd2d8
Her ser dere samme informasjon som i første eksempel, men presentert på en ryddigere måte. Dersom jeg skulle brukt tankekart i forbindelse med større innleveringer ville jeg ha valgt sistnevnte layout til fordel for den første. Grunnen til det er at det er lettere å holde oversikt og få en god struktur i oppgaven.
Dette er bare to eksempler på hvordan enkle tankekart kan lages. Vi vet derimot at slike kart kan utvides i betydelig større grad. Noen velger å skrive oppgavene delvis ferdige gjennom å stadig utvide tankekartet. Da er det en stor fordel å kunne benytte digitale verktøy til dette arbeidet, slik at en slipper å skrive det samme på nytt flere ganger, eller slipper å lime flere ark sammen fordi tankekartet ble større enn først antatt.
Bruken av tankekart er nyttige hjelpemidler i skolehverdagen, og kun ved å se på de to forslagene jeg laget, ser vi at vi har mange muligheter til å nyttigjøre slike verktøy. I tillegg vil det helt sikkert være mange andre situasjoner som kunne vært nevnt, alt avhengig av årstrinn, nivå, formål m.m.
fredag 27. januar 2012
Uke 3. Sosiale medier- viktig med ny kunnskap
Skjønner bare mer og mer hvor riktig det var for meg å tilegne meg ny kunnskap om digitale verktøy. Med det mål for øyet å skulle undervise i dagens skole, er det viktig å innhente kunnskap på dette området.
Nå høres det kanskje ut som jeg er eldgammel og ikke vant til å benytte data og Internett, men sannheten er at jeg er i starten av 30- årene og benytter digitale medier hver eneste dag. Likevel går utviklingen i den digitale verden så fort, at alt som var nytt for 10 år siden, i denne sammenheng er eldgammelt.
Derfor, for å kunne møte elevene med et tilfredsstillende utgangspunkt, finner jeg det nødvendig å holde meg oppdatert også på dette feltet. Hvis ikke vil elevene langt ned i barneskolen, kunne mer enn læreren. Det vil etterhvert bety at elever og lærere befinner seg på helt forskjellige planeter i denne sammenheng, og læreren dermed ikke har mulighet til å la elevene benytte sine digitale ferdigeheter i faglig og konstruktivt arbeid.
Vår 11 år gamle datter overhørte at jeg snakket om opprettelsen av en wiki, i forbindelse med dette studiet, og kjapt kom det fra henne: "Åh, det jobbet vi med på skolen idag." Tydeligvis hadde hun god oversikt over hva dette dreide seg om, og hadde allerede benyttet dette verktøyet flere ganger på skolen. Allerede mer enn mamma.
Slike små aha- opplevelser viser i all fall meg, at behovet for å tilegne seg ny kunnskap og nye ferdigheter angående digitale verktøy stadig er til stede. Tenker at dette er svært viktig for alle som nå utdanner seg til lærere, og som skal være de som skal veilede og legge til rette for kommende generasjoner.
Så nå er også min første wiki opprettet og klar til bruk. Spennende og ikke bare skulle være bruker lenger, men også bidra med eget arbeid.
Nå høres det kanskje ut som jeg er eldgammel og ikke vant til å benytte data og Internett, men sannheten er at jeg er i starten av 30- årene og benytter digitale medier hver eneste dag. Likevel går utviklingen i den digitale verden så fort, at alt som var nytt for 10 år siden, i denne sammenheng er eldgammelt.
Derfor, for å kunne møte elevene med et tilfredsstillende utgangspunkt, finner jeg det nødvendig å holde meg oppdatert også på dette feltet. Hvis ikke vil elevene langt ned i barneskolen, kunne mer enn læreren. Det vil etterhvert bety at elever og lærere befinner seg på helt forskjellige planeter i denne sammenheng, og læreren dermed ikke har mulighet til å la elevene benytte sine digitale ferdigeheter i faglig og konstruktivt arbeid.
Vår 11 år gamle datter overhørte at jeg snakket om opprettelsen av en wiki, i forbindelse med dette studiet, og kjapt kom det fra henne: "Åh, det jobbet vi med på skolen idag." Tydeligvis hadde hun god oversikt over hva dette dreide seg om, og hadde allerede benyttet dette verktøyet flere ganger på skolen. Allerede mer enn mamma.
Slike små aha- opplevelser viser i all fall meg, at behovet for å tilegne seg ny kunnskap og nye ferdigheter angående digitale verktøy stadig er til stede. Tenker at dette er svært viktig for alle som nå utdanner seg til lærere, og som skal være de som skal veilede og legge til rette for kommende generasjoner.
Så nå er også min første wiki opprettet og klar til bruk. Spennende og ikke bare skulle være bruker lenger, men også bidra med eget arbeid.
fredag 20. januar 2012
Uke 2: Sosiale medier- hvilken rolle spiller de
Da er andre semester igang og vi jobber med temaet sosiale medier. Øvingsoppgaven denne uken gikk ut på å melde seg inn i tre ulike nettsamfunn. Det har jeg nå gjort, og har brukt tiden etter på å bli kjent med de ulike, og se på hvilke muligheter og utfordringer slike nettsamfunn kan gi til brukeren.
Facebook, med mer enn 600 millioner brukere, er et av de største og mest kjente nettsamfunn vi har. Bare i Norge var det i mars 2011, 2.53 millioner medlemmer. Det gjør Norge til et av de fremste landene i verden, når det gjelder hvor stor andel av befolkningen som benytter facebook.
Del og bruk er et nettsamfunn som i første rekke henvender seg til personer innenfor pedagogiske yrker. Inntrykket er at brukerne i hovedsak hører til den voksne generasjonen med interesse for undervisning og annen pedagogisk virksomhet, lærere, forskere m.fl. Brukerne deler informasjon, tips og erfaringer. De diskuterer interessante emner og utfordringer, og kan gi hverandre tilbakemeldinger og synspunkter.
MSN, er det tredje nettsamfunnet jeg har meldt meg inn i. Det er et chatteprogram eller et direktemeldingsnettverk, som lastes ned på brukerens egen PC. Med over en million brukere er det det mest brukte av slike nettverk. Her kan brukeren kommunisere med persomer man har lagt til på vennelisten, og som bruker er man ikke offentlig tilgjengelig. Brukerne kan sende meldinger, bilder og animasjoner til hverandre.
Bruken av forskjellige nettsamfunn er svært utbredt i dagens samfunn. Dagens unge vokser opp med det som en del av sin hverdag. Derfor stiller mange spørsmål om dette også bør være en del av ungdommens skolehverdag, eller dette kun bør foregå i fritiden. Gir slike sosiale medier nye muligheter til undervisningen eller er de i størst grad et forstyrrende element som ødelegger undervisningssituasjonen.
Disse aktuelle spørsmålene er høyst aktuelle, og vi finner mange delte meninger. I boka Mediegenerasjonen av Ingunn Hagen og Thomas Wold presenteres flere sider av nettopp disse spørsmålene. Det viser at vår oppfatning av hvert enkelt medium, ligger til grunn for hvor ofte og i hvilken grad vi mener barn og unge bør delta på de ulike tilbudene.
Som vi skjønner opptar disse spørsmålene svært mange i samfunnet, og debattene går på ulike arena. Spør du meg, er det kjempeflott med mye engasjement omkring emnet, fordi foreldre og andre omsorgspersoner på den måten kan dele fakta, synspunkter og erfaringer. Det er med å bidra til at de voksne bryr seg om hva barna driver med på nettet, og ikke bare overlater barna til en PC. Barna trenger oppfølging og rettledning, ja i det hele tatt kjøreregler for bruk av Internett.
........................................................................................................................................
Hagen, Ingunn og Wold, Thomas. Mediegenerasjonen- barn og unge i det nye medielandskapet.Fagernes, det norske forlaget 2009
http://www.synlighet.no/facebook/statistikk-antall-brukere/
http://delogbruk.ning.com/group/undervisningsopplegg
http://delogbruk.ning.com/group/undervisningsopplegg
Facebook, med mer enn 600 millioner brukere, er et av de største og mest kjente nettsamfunn vi har. Bare i Norge var det i mars 2011, 2.53 millioner medlemmer. Det gjør Norge til et av de fremste landene i verden, når det gjelder hvor stor andel av befolkningen som benytter facebook.
Del og bruk er et nettsamfunn som i første rekke henvender seg til personer innenfor pedagogiske yrker. Inntrykket er at brukerne i hovedsak hører til den voksne generasjonen med interesse for undervisning og annen pedagogisk virksomhet, lærere, forskere m.fl. Brukerne deler informasjon, tips og erfaringer. De diskuterer interessante emner og utfordringer, og kan gi hverandre tilbakemeldinger og synspunkter.
MSN, er det tredje nettsamfunnet jeg har meldt meg inn i. Det er et chatteprogram eller et direktemeldingsnettverk, som lastes ned på brukerens egen PC. Med over en million brukere er det det mest brukte av slike nettverk. Her kan brukeren kommunisere med persomer man har lagt til på vennelisten, og som bruker er man ikke offentlig tilgjengelig. Brukerne kan sende meldinger, bilder og animasjoner til hverandre.
Bruken av forskjellige nettsamfunn er svært utbredt i dagens samfunn. Dagens unge vokser opp med det som en del av sin hverdag. Derfor stiller mange spørsmål om dette også bør være en del av ungdommens skolehverdag, eller dette kun bør foregå i fritiden. Gir slike sosiale medier nye muligheter til undervisningen eller er de i størst grad et forstyrrende element som ødelegger undervisningssituasjonen.
Disse aktuelle spørsmålene er høyst aktuelle, og vi finner mange delte meninger. I boka Mediegenerasjonen av Ingunn Hagen og Thomas Wold presenteres flere sider av nettopp disse spørsmålene. Det viser at vår oppfatning av hvert enkelt medium, ligger til grunn for hvor ofte og i hvilken grad vi mener barn og unge bør delta på de ulike tilbudene.
Som vi skjønner opptar disse spørsmålene svært mange i samfunnet, og debattene går på ulike arena. Spør du meg, er det kjempeflott med mye engasjement omkring emnet, fordi foreldre og andre omsorgspersoner på den måten kan dele fakta, synspunkter og erfaringer. Det er med å bidra til at de voksne bryr seg om hva barna driver med på nettet, og ikke bare overlater barna til en PC. Barna trenger oppfølging og rettledning, ja i det hele tatt kjøreregler for bruk av Internett.
........................................................................................................................................
Hagen, Ingunn og Wold, Thomas. Mediegenerasjonen- barn og unge i det nye medielandskapet.Fagernes, det norske forlaget 2009
http://www.synlighet.no/facebook/statistikk-antall-brukere/
http://delogbruk.ning.com/group/undervisningsopplegg
http://delogbruk.ning.com/group/undervisningsopplegg
Abonner på:
Innlegg (Atom)