Øvingsoppgave, uke 40 Samskriving. Verktøy for elev-elev vurdering

Når vi snakker om samskriving, tenker jeg på samarbeid mellom flere personer, og på det  ferdige produktet som et resultat hvor flere har bidratt. Samskriving kan foregå på flere måter, fra de laveste trinnene på barneskolen til prosjekter i høyskole og universitet. Hvordan kan dette være verktøy for elev-elev-vurdering?
      Det å samarbeide om en oppgave, og lage et felles resultat, vil i mange anledninger være både motiverende og lærerikt. Vi kan se for oss et opplegg gjennomført i barneskolen. Elevene sitter foran PC og skal lage en fortelling, ut ifra et bilde de har foran seg. For at barna skal bli enige om hva de skal skrive, må de snakke sammen. De må fortelle hverandre hva de tror/ønsker at historien skal handle om. Her vil barna gi hverandre tilbakemeldinger kontinuerlig gjennom samtalen. Nei, det går ikke... Jeg tror heller vi må gjøre det slik.... Hva mener du med det.... Ser du det på bildet...Elevene som samarbeider vil som regel komme med utallige slike kommentarer og spørsmål til hverandre. På den måten må hver enkelt reflektere over sin egen og medelevers oppfatning. Allerede på dette nivået foregår det elev-elev-vurderinger.
      Et annen måte å jobbe med samskriving på kan være en gruppeoppgave i ungdomsskolen. Gruppen fordeler arbeidsoppgaver og starter på skrivingen. Ved neste møte, enten fysisk eller ved hjelp av et samskrivingsverktøy på Internett, leser de gjennom hverandres bidrag. Da gis det mulighet for tilbakemelding til hverandre. De kan gi hverandre forslag til forbedring, ideer om hva som bør taes med og stille hverandre spørsmål. Slike situasjoner være kjempegode anledninger til elev-elev-vurderinger.
      På høyskolenivå er dette også høyst aktuelt. Vi er selv akkurat igang med første mappeoppgave, og skal jobbe med denne i gruppa. Det skal bli spennende å se hvordan dette fungerer. Ser for meg at vi vil få god hjelp av hverandre og mulighet til å bidra med litt hver. Ved å gi hverandre tilbakemeldinger, stille kritiske spørsmål og komme med ulike forslag, skal vi komme frem til et felles resultat, gjerne bedre enn dersom vi jobber individuelt.
        Slik jeg ser det er samskriving en flott måte å legge til rette for elev-elev-vurdering. Allerede fra småskolen kan elevene få godt utbytte av slik jobbing. Derfor tror jeg det er viktig å benytte denne måten å jobbe på, dog ikke alene men som et supplement til individuell jobbing. Jeg må si som Ole Brumm: Ja, takk. Begge deler.
   

Øvingsoppgave 2, uke 39 Plagiering- et reelt problem?

Vi må vel dessverre svare ja på dette spørsmålet. I takt med at den digitale verden øker, øker vel også tilgangen til andres materiale. Muligheten til å hente og kopiere arbeid publisert på Internett, såkalt plagiering, er dermed også til stede. Spørsmålet blir da, hvordan kan vi unngå dette?

     Det vil nok ikke være mulig å unngå at noen velger slike løsninger, men vi som lærere må jobbe for å motvirke plagiering. Leif Harboe omtaler dette i sin bok: norskboka.no., på side 67. Jeg synes at han peker på flere gode poeng her.
      Det at elevene må få opplæring og øvelse i riktig kildebruk er svært viktig. Hvis ikke kan en ikke forvente at elevene behersker dette.
      I tillegg peker Harboe på at vi som lærere bør tenke på dette når vi utformer oppgavene. Ved å gi oppgaver med lokal vri, dvs ta utgangspunkt i noe fra lokalmiljøet, minsker muligheten for plagiering betraktelig, fordi det neppe er mange som har skrevet akkurat denne oppgaven tidligere.
      Likedan dersom en tar utgangspunkt i nylig hendte hendelser, vil risikoen være mindre for at det allerede ligger publiserte oppgaver med det aktuelle temaet.
      Ved å planlegge gjennomføringen av oppgaven kan en også motvirke plagiering. Tror det kan være lurt å legge opp til en prosess med disposisjon, førsteutkast, underveisvurdering og endelig resultat. Da er elevene med hele veien, og det vil være rom for dialog og refleksjon rundt skrivingen. I tillegg vil vi unngå et eleven starter på innleveringen kvelden før. Det er vel ofte da behovet for en lettvint løsning melder seg.
       Harboe oppfordrer også lærerne til å styre elevene i valg av kilder, og legge inn detaljer i oppgavene slik at det blir vanskeligere å finne ferdige besvarelser.
      Som vi ser er det noe mye vi som lærere kan gjøre. Likevel tror jeg vi vil  oppleve at dette skjer. Holdningsskapende arbeid, god opplæring i riktig kildebruk, og god planlegging og formulering av oppgaver vil være viktig på alle årstrinn, dog med de nødvendige tilpasninger med hensyn til barnas alder og modenhet.

                                                                                                                                
Harboe, L. (2010) norskboka.no - digitale verktøy i norskfaget. ( 2.utg ) Oslo, Universitetsforlaget
   

Øvingsoppgave 3, uke 38 Akademisk oppsett

Ja, jeg lærer stadig noe nytt. Her finner dere lenken som fører til svaret på denne oppgaven, dersom noen vil lese den. Jeg vil gjerne ha tilbakemeldinger dersom noe burde være gjort annerledes. Ellers hadde det vært nyttig med tips til punkt 1, i utfordring A.
https://docs.google.com/document/d/16qOW1xweV9OctLALFwhjSxxmFQpMFiAGJ6QOctwlbBs/edit?hl=no