Ja da nærmer dette semesteret seg slutten og mange innlegg er publisert i de forskjellige studiebloggene. Tanker, refleksjoner og erfaringer omkring pensum er delt med hverandre, og mange nyttige verktøy er prøvd ut. Jeg har kommentert noen av de andres arbeid, og i dette blogginnlegget har jeg samlet lenkene til disse kommentarene.
Under delemnet sosial web har jeg lagt inn en kommentar til et av nancys blogginnlegg.Gruppen som Nancy er en del av, har laget en oversikt over tre ulike nettsamfunn og mulighetene hver av disse innholder. Oversiktlig og greit. Dersom dere ønsker å lese innlegget og min kommentar til dette, kan dere følge lenken under:
http://nancyn-nancy.blogspot.com/2012/01/vurdering-av-sosiale-nettsamfunn.html#comment-form
Under delemnet tankeverktøy har Birgitte delt med oss sine erfaringer med bruk av tankekart i undervisningen. Lærerikt å høre andres opplevelser. Dersom du også synes det kan du klikke på lenken under å lese Birgittes innlegg, samt min kommentar til henne.
http://birgitkr.blogspot.com/2012/01/tankekart.html#comment-form
Under delemne tilpasset opplæring har jeg gitt Eva Nicolaisen en kommentar til hennes blogginnlegg. Hun har skrevet om sine erfaringer med bruk av pedagogisk programvare som støtte i undervisningen. Høres dette interessant ut kan du lese hennes innlegg, samt min kommentar ved å følge denne lenken:
http://evanic-evanicol.blogspot.com/2012/02/ikt-og-tilpassa-opplring.html#comment-form
Under delemnet barn og unges digitale arena har Ellen Dahl skrevet et eventyr om barn og unges digtale hverdag. Et god fremstilling av hvordan de digitale verktøyene er en helt naturlig del av de unges hverdag. Følg lenken under og les selv!
http://ellendah.blogspot.com/2012/02/et-eventyr-om-ungdommer-og-bruken-av.html
Det neste delemnet heter sammensatte tekster Her har jeg gitt en kommentar til Ellen Dahls innlegg om bruk av windows moviemaker i skolen. Hun deler tanker om hvordan slike programmer kan benyttes, og har selv laget et eksempel på hvordan dette kan gjøres. Dersom du har lyst til å se dette innlegget, eller lese min kommentar til henne, er det bare å følge lenken under.
http://ellendah.blogspot.com/2012/02/den-stygge-andungen.html#comment-form
Det siste delemnet vi har jobbet med dette semesteret er informasjonskompetanse. Her har jeg gitt en kommentar til Birgittes innlegg om kildevurderinger. Her skriver hun både om elevenes forhold til det å søke etter informasjon på Internett. Hun påpeker også utfordringer vi som lærere møter, samt forslag til hvordan vi kan jobbe. Svært aktuelt tema. Dersom du vil lese hennes innlegg eller min kommentar til henne, er det bare å klikke på lenken nedenfor.
http://birgitkr.blogspot.com/2012/03/informasjonskompetanse.html#comment-form
torsdag 12. april 2012
tirsdag 10. april 2012
Effektiv oversikt over informasjonen
I en travel hverdag med mange gjøremål og mye å holde rede på, er det viktig med gode rutiner for det som hver av oss finner viktig å holde seg oppdatert på. For mange innebærer dette en mengde informasjon fra pc og Internett. Det kan være nettaviser, blogger, Facbook, fagsider m.m. Verktøy som kan være med å hjelpe til med å holde god oversikt over dette er Netvibes eller Google Reader, såkalt RSS-teknologi. Teknologi som gjør det mulig å abbonere på innhold fra bestemte nettsteder uten å måtte oppsøke hvert enkelt. Slike verktøyet samler informasjonen fra utvalgte nettsteder slik at brukeren kan lese dette på en plass. På den måten har vi mulighet til å overvåke store mengder informasjon på kort tid. (Harboe, 2010: 168) For meg var dette en ny oppdagelse, men til gjengjeld veldig nyttig. Ser for meg at dette kan være svært tidsbesparende i mange sammenhenger. Bare tenk på en lærersituasjon hvor en jobber med elev- og studentblogger. Det å kunne motta oppdateringene fra alle elevbloggene direkte til sin egen oversiktsside, vil jo være svært tidsbesparende.
Derfor vil jeg bare oppfordre alle som benytter seg regelmessig av faste nettsider, å forsøke å opprette en slik egenkomponert oversiktside. Da vil du snart merke effekten av denne effektive teknologien, i form av bedre tid til andre gjøremål.
..........................................................................
Harboe, Leif. Norskboka.no Digitale verktøy i norskfaget, Oslo Universitetsforlaget 2010.
Derfor vil jeg bare oppfordre alle som benytter seg regelmessig av faste nettsider, å forsøke å opprette en slik egenkomponert oversiktside. Da vil du snart merke effekten av denne effektive teknologien, i form av bedre tid til andre gjøremål.
..........................................................................
Harboe, Leif. Norskboka.no Digitale verktøy i norskfaget, Oslo Universitetsforlaget 2010.
onsdag 7. mars 2012
Photstory- en mulighet til å jobbe med sammensatte fortellinger
Før jeg ser på mulighetene vi har til å jobbe med sammensatte tekster ved hjelp av Photostory, vil jeg si litt om hva som menes med dette uttrykket. I kunnskapsløftet/L2006 er begrepet sammensatte tekster innført, og omtales i norsk under oveskriften hovedområder. Her ser vi at dette innebærer et utvidet tekstbegrep der tekst kan være satt sammen av skrift, lyd og bilder. Det innebærer arbeid med tekster som bildebøker, tegneserier, aviser, reklame, nettsider, sangtekster, film og teater. I første omgang kan dette oppfattes som aktuelt kun for norskfaget. Det stemmer derimot ikke. Ved nærmere gjennomgang av formål og mål i de andre fagene, ser vi at det skal jobbes med grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og digitalt arbeid i alle fagene. Derfor vil muligheten til å jobbe med sammensatte tekster være til stede i alle fag. (Høiland og Wølner, 2007: 37)
I forbindelse med dette innlegget har jeg laget en liten fotofortelling ved hjelp av programmet Photostory. Dette er et gratisprogram fra Microsoft hvor man setter sammen stillbilder til en fortelling. Bildene legges inn på en tidsline, og det er enkelt å legge til nye, slette eller endre rekkefølgen på bildene. I tillegg er det mulighet til å legge inn tekst til hvert enkelt bilde, samt å spille inn lydkommentarer dersom man har mikrofon koblet til maskinen. Underveis i prosessen er der mulighet til å redigere bildene, endre stilarter og legge til overganger. Zoom-lignende effekter benyttes til å gi presentasjonen et filmaktig preg. Dersom en ønsker, er der mulighet til å legge til musikk enten i deler eller hele presentasjonen. Her kan en velge mellom ulike avspillinger som ligger ferdig i programmet, eller å laste ned annen musikk. Dersom en bruker både lykommentarer og bakgrunnsmusikk, er det viktig å avpasse volumet til hverandre. Dette gjøres enkelt ved å regulere musikkvolumet ved hjelp av en skyvebryter. Underveis i arbeidet, er det mulighet til å se en forhåndsvisning av resultatet, dette er lurt å gjøre ved jevne mellomrom. På den måten kan en følge med lydkvalitet og endre på innstillingene etterhvert, slik at en slipper å gjøre alle opptakene på nytt dersom lydkvaliteten ble dårlig. Når en er fornøyd med resultatet velger en hvilken datafil som skal genereres til slutt.
Den ferdige fotofortellingen kan lastes opp både til blogger, Youtube el.l. Da er det imidlertid veldig viktig å huske på hensynet til personvern og opphavsrett, både når det gjelder bilder og musikk som skal publiseres på Internett. I dette innlegget går jeg ikke nærmere inn på disse hensynene, men minner om at det er nødvendig å sette seg inn i disse forholdene. (Harboe, 2010: 117-122)
Hva er det som gjør Photostory til et aktuelt program å jobbe med. Her er det mange faktorer som teller. Det første er at programmet er gratis så lenge en har en gyldig Windows-lisens. I tillegg er programmet svært lett å lære, og forklarer seg selv underveis i prosessen. Det gjør at programmet kan brukes på alle årstrinn, også de laveste trinnene i småskolen.
Gjenom dette arbeidet utvikler eleven kunnskapen sin i flere grunnleggende ferdigheter, både i lesing, skriving og bruk av digitale medier. Her vil målet med arbeidet variere alt etter fag, alder og modenhet hos elevene. Hvis en ser på et av målene i læreplanen for ungdomstrinnet, finner vi følgende formulering: " elevene skal bruke ulike medier, kilder og estetiske uttrykk i egne norskfaglige og tverrfaglige tekster." Som man ser er ikke det å lage en sammensatt tekst et mål i seg selv, men det å kunne kombinere ulike elementer som tekst, bilde, lyd etc. når dette er hensiktsmessig og bidrar til økt læring. For å hjelpe elevene til å se dette, er det viktig at vi som lærere kan veilede barna og hjelpe de til å se mulighetene. Her har vi nok enda en stor utfordring i skolen, nemlig det at mange lærere selv ikke ser i hvilken grad, og til hvilken tid dette er hensiktsmessig. Mange elever innehar store tekniske ferdigheter, så bøygen er ofte å benytte disse på en måte som gir elevene økt læringsutbytte.
Jeg synes i tillegg at Photostory innholder gode mulighetene til at hver enkelt kan sette sitt personlige preg på fotofortellingen sin. Mulighet til å endre stilart og fargenyanser hjelper med å tilpasse bildene til formålet og ved å tilpasse musikken kan du formidle stemningen i filmen. Jeg har laget en lenke litt lenger ned i blogginnlegget, slik at de søm ønsker kan se et eksempel på hvordan det kan gjøres. I dette eksemplet har jeg endret bildene til blyanttegninger fordi jeg synes det harmonerte fint med eventyr. En annen mulighet er å la elevene lage egne tegninger og skanne disse inn på maskinen, for deretter å benytte disse i filmen. Noe som ville vært kjempe spennende å jobbe med.
En annen faktor er innspillingen av lydkommetarer. Her kan elevene øve seg i å høre egen stemme. De kan øve seg på å lese korte kommentarer for deretter å vurdere eget resultat. Hvis de ikke er fornøyd kan de bare gjenta innspillingen.
Sist men ikke minst gir det å jobbe digitalt nye muligheter til elever som sliter med å uttrykke faglig kunnskap gjennom tradisjonell tekstproduksjon. En svært viktig faktor som etter min mening er så viktig, at den alene er nok til å kunne si at det å jobbe digitalt med sammensatte tekster, bør og skal være en del av elevenes muligheter i dagens skole.
Hvis noen har lyst til¨å se mitt lille eksempel på fotofortelling, kan dere spille den av her:
......................................................................................................................................
Kilder:
Harboe, Leif. norskboka.no.Universitetsforlaget, 2010. 2 utg.
Høiland, Terje og Wølner, Tor-Arne. Fra digital ferdighet til kompetanse. Gyldendal Norsk Forlag 2006.
L06, kunnskapsløftet. Utdanningsdirektoratet, lastet ned 7.3.2012 fra
mandag 20. februar 2012
Uke 7: IKT- i klasserommet
I leksjonen for denne uken får vi høre om et vellykket prosjekt angående intergrering av IKT i læringsarbeidet. Den aktuelle skolen søkte, og kom med i PILOT - en nasjonal satsing på bruk av IKT i opplæring. Vi fikk innblikk i hvordan elevene og lærerene jobbet med dette, og fikk se at det er mulig å nå langt på dette området, selv om læreren i utgangspunktet kunne lite om bruk av digitale verktøy. Hvilke faktorer var det så som bidro til dette flotte resultatet.
Det første forholdet jeg vil peke på er lærerens holdning og innstilling. Læreren følte selv at hun kunne lite, men håpet på at noen av elevene kunne mere og dermed kunne hjelpe både lærere og medelever dersom de gikk seg fast. Her møter vi en lærer som er villig til å rokke ved den tradisjonelle lærerrollen. Rollen som oftest oppfattes som den som sitter med kunnskapen og de riktige svarene. Hun ønsket ikke å konkurrere med elevene om å kunne mest, men å slippe alle elevene til, slik at de kunne lære av hverandre. Erstad viser i sin bok Digital kompetanse i skolen til flere undersøkelser som viser at barn og unges bruk av digitale medier er mer avansert og variert i fritiden enn i skolen. Derfor vil koblingen mellom elevenes oppvekst utenfor skolen og skolenes læringsperspektiv alltid være et viktig spørsmål i dette arbeidet. (Erstad, 2010: 33) Denne læreren verdsatte elevenes digitale kunnskaper og ferdigheter, og lot de dra nytte av dette i skolearbeidet. I tillegg til at alle fikk mulighet til å lære av hverandre, åpnet hun for et annet svært viktig moment i skolen. Nemlig det at elever som ellers strever i skolen, men som behersker digitale medier, nå fikk anledning til å vise hva de kunne.
Vi ser også at arbeidet med å intergrere digitale verktøy i undervisningen, pågikk etter faste metoder over flere år. Lærerens valg av fremgangsmåte, baserte seg på såkalt verksted- pedagogikk. I bunnen lå mye arbeid knyttet til klasseledelse og gode arbeidsrutiner. Elevene lærte samarbeid. De jobbet i grupper og øvde seg på å holde seg til tema når de jobbet. De presenterte arbeid for hverandre, lærte å lytte og fikk trening i å være gode tilhørere. Læreren lot elevene bevege seg i klasserommet, slik at de kunne se hvordan de andre gruppene jobbet. Derigjennom lærte elevene viktigheten av å hjelpe hverandre, og det ble greit å hente ideer fra andre, og bruke i eget arbeid. På den måten var det allerede etablert en delingskultur i klassen, før dette skjedde på digitale arenaer. Slike gode arbeidsvaner krever i starten stor innsats fra læreren. Men slik vi ofte ser, også i dette tilfellet, får læreren lønn for strevet, og har nå en strukturert og lærevillig gjeng. Det gir rom for varierte læringsmetoder og en løsere organisering av undervisningen.
Et annet forhold som ofte blir trukket frem i forbindelse med dette arbeidet, er tilgangen til PC og Internett i skolen. I denne klassen var de fem elever pr PC og ikke alle var koblet til Internett. Det viser at mulighetene til å lykkes er tilstede selv med begrensede ressurser. I dette tilfellet samarbeide lærerne på tvers av klassetrinn, og elevene fikk benytte maskiner i andre klasserom.
Eleven hadde startet med bruk av PC i løpet av 2. årstrinn. Jevnlig bruk i løpet av årene har vært med på å fremme de gode resultatene. Skrivedokument, regneark og presentasjonsverktøy var velkjent for elevene, og nå i 7. årstrinn benyttet de dette som en naturlig del av sitt skolearbeid. Elevene var blitt digital, i den betydning som Hildegunn Otnes sier i sin bok, nemlig at det å være digital i skolen innebærer en bevisst holdning til at digitale verktøy og medier er noe man kan konsultere og anvende når det er faglig relevant. (Otnes, 2009:3)
Sist men ikke minst vil jeg trekke frem måten skolen innlemmet elevene på i prosessen. Elevene fikk gruppevis delta på kurs i bruken av ny programvare. Deretter skulle de lære dette videre til de andre i klassen. Læreren passet på å bytte på hvem som fikk dra, og på den måten fikk alle elevene lære noe nytt og oppleve å være en av ressurspersonene i klassen. Det ble lagt vekt på at alle elevene skulle lære seg bruken av nye programmer. Etterhvert førte dette til at elevene ved syvende trinn lærte noe av kunnskapen sin videre til elever på lavere klassetrinn. I tillegg fikk elevene mulighet til å presentere arbeidet sitt for foreldre, kommuneledelse og næringsliv. Det å ha publikum utenfor klassen, øker ofte motivasjon og innsats. (Otnes, 2009:18)
I det hele tatt er det mange forhold som ligger til grunn for en vellykket intergrering av IKT i skolen. Disse forholdene varierer fra skole til skole og er avhengig av lærerens oppfatning, kunnskap og holdninger. Likevel ser vi at det er muligheter til å lykkes dersom en jobber systematisk over tid.
..............................................................................................................................
Kilder:
Erstad, Ola. (2010) Digital kompetanse i skolen- en innføring. Universitetsforlaget , Oslo.
Otnes, Hilde. (2009) Å være digital i alle fag. Universitetsforlaget, Oslo.
Nettressurser:
Leksjon publisert i HVO- fronter, tilgjengelig fra:
https://fronter.com/hivolda/links/files.phtml/1008872949$764340093$/RomArkiv/4.+Veke+6+-+7_prcent_3A+Barn+og+unge+sin+digitale+kvardag/DKL-102-Barn+og+unges+digitale+arena-2-V2012.pdf+
Det første forholdet jeg vil peke på er lærerens holdning og innstilling. Læreren følte selv at hun kunne lite, men håpet på at noen av elevene kunne mere og dermed kunne hjelpe både lærere og medelever dersom de gikk seg fast. Her møter vi en lærer som er villig til å rokke ved den tradisjonelle lærerrollen. Rollen som oftest oppfattes som den som sitter med kunnskapen og de riktige svarene. Hun ønsket ikke å konkurrere med elevene om å kunne mest, men å slippe alle elevene til, slik at de kunne lære av hverandre. Erstad viser i sin bok Digital kompetanse i skolen til flere undersøkelser som viser at barn og unges bruk av digitale medier er mer avansert og variert i fritiden enn i skolen. Derfor vil koblingen mellom elevenes oppvekst utenfor skolen og skolenes læringsperspektiv alltid være et viktig spørsmål i dette arbeidet. (Erstad, 2010: 33) Denne læreren verdsatte elevenes digitale kunnskaper og ferdigheter, og lot de dra nytte av dette i skolearbeidet. I tillegg til at alle fikk mulighet til å lære av hverandre, åpnet hun for et annet svært viktig moment i skolen. Nemlig det at elever som ellers strever i skolen, men som behersker digitale medier, nå fikk anledning til å vise hva de kunne.
Vi ser også at arbeidet med å intergrere digitale verktøy i undervisningen, pågikk etter faste metoder over flere år. Lærerens valg av fremgangsmåte, baserte seg på såkalt verksted- pedagogikk. I bunnen lå mye arbeid knyttet til klasseledelse og gode arbeidsrutiner. Elevene lærte samarbeid. De jobbet i grupper og øvde seg på å holde seg til tema når de jobbet. De presenterte arbeid for hverandre, lærte å lytte og fikk trening i å være gode tilhørere. Læreren lot elevene bevege seg i klasserommet, slik at de kunne se hvordan de andre gruppene jobbet. Derigjennom lærte elevene viktigheten av å hjelpe hverandre, og det ble greit å hente ideer fra andre, og bruke i eget arbeid. På den måten var det allerede etablert en delingskultur i klassen, før dette skjedde på digitale arenaer. Slike gode arbeidsvaner krever i starten stor innsats fra læreren. Men slik vi ofte ser, også i dette tilfellet, får læreren lønn for strevet, og har nå en strukturert og lærevillig gjeng. Det gir rom for varierte læringsmetoder og en løsere organisering av undervisningen.
Et annet forhold som ofte blir trukket frem i forbindelse med dette arbeidet, er tilgangen til PC og Internett i skolen. I denne klassen var de fem elever pr PC og ikke alle var koblet til Internett. Det viser at mulighetene til å lykkes er tilstede selv med begrensede ressurser. I dette tilfellet samarbeide lærerne på tvers av klassetrinn, og elevene fikk benytte maskiner i andre klasserom.
Eleven hadde startet med bruk av PC i løpet av 2. årstrinn. Jevnlig bruk i løpet av årene har vært med på å fremme de gode resultatene. Skrivedokument, regneark og presentasjonsverktøy var velkjent for elevene, og nå i 7. årstrinn benyttet de dette som en naturlig del av sitt skolearbeid. Elevene var blitt digital, i den betydning som Hildegunn Otnes sier i sin bok, nemlig at det å være digital i skolen innebærer en bevisst holdning til at digitale verktøy og medier er noe man kan konsultere og anvende når det er faglig relevant. (Otnes, 2009:3)
Sist men ikke minst vil jeg trekke frem måten skolen innlemmet elevene på i prosessen. Elevene fikk gruppevis delta på kurs i bruken av ny programvare. Deretter skulle de lære dette videre til de andre i klassen. Læreren passet på å bytte på hvem som fikk dra, og på den måten fikk alle elevene lære noe nytt og oppleve å være en av ressurspersonene i klassen. Det ble lagt vekt på at alle elevene skulle lære seg bruken av nye programmer. Etterhvert førte dette til at elevene ved syvende trinn lærte noe av kunnskapen sin videre til elever på lavere klassetrinn. I tillegg fikk elevene mulighet til å presentere arbeidet sitt for foreldre, kommuneledelse og næringsliv. Det å ha publikum utenfor klassen, øker ofte motivasjon og innsats. (Otnes, 2009:18)
I det hele tatt er det mange forhold som ligger til grunn for en vellykket intergrering av IKT i skolen. Disse forholdene varierer fra skole til skole og er avhengig av lærerens oppfatning, kunnskap og holdninger. Likevel ser vi at det er muligheter til å lykkes dersom en jobber systematisk over tid.
..............................................................................................................................
Kilder:
Erstad, Ola. (2010) Digital kompetanse i skolen- en innføring. Universitetsforlaget , Oslo.
Otnes, Hilde. (2009) Å være digital i alle fag. Universitetsforlaget, Oslo.
Nettressurser:
Leksjon publisert i HVO- fronter, tilgjengelig fra:
https://fronter.com/hivolda/links/files.phtml/1008872949$764340093$/RomArkiv/4.+Veke+6+-+7_prcent_3A+Barn+og+unge+sin+digitale+kvardag/DKL-102-Barn+og+unges+digitale+arena-2-V2012.pdf+
tirsdag 31. januar 2012
uke 5: Digitale verktøy og tilpasset undervisning
Retten til tilpasset opplæring er sentral i den norske skolen. Retten er nedfelt i opplæringsloven og gjort rede for i prinsipp for opplæringen. Skulle ikke en slik tilpasning av undervisningen være tilstrekkelig for noen elever, slik at de ikke har utbytte av ordinert undervisningstilbud, har de ytterlidere rettigheter. Disse rettighetene står omtalt i opplæringslovens kapittel 5. Hva er så forskjellen på disse to rettighetene.
For det første skal retten til tilpasset opplæring først og fremst imøtekommes innafor skolens ordinære undervisningstilbud og ved hjelp av skolens ordinære ressurser. For de elevene som ikke har tilfredsstillende utbytte av denne undervisningen, skal det gis spesialtilpasset undervisning. I slike tilfeller dreier det seg oftest om elever som etter sakkyndig vurdering, tildeles ekstra ressurser. Ressurser som skal benyttes i arbeidet med den enkelte elev. Slike elever har krav på en individuell oppfølgingsplan, med egne mål for arbeidet.
På hvilken måte kan skolen imøtekomme kravet om tilpasset opplæring? Tilpasset opplæring kan oppfattes svært forskjellig. For noen dreier dette seg om metoder og bestemte tiltak, mens for andre dreier dette seg om en pedagogisk plattform i bunnen for all undervisning. Ved å se på dette som bestemte metoder eller tiltak, begrenser mulighetene seg straks, med tanke på at det ofte er kun en lærer inne i klasserommet. Det gir liten mulighet til å følge opp hver enkelt elev med spesielle tiltak. Dersom en heller lar målet om tilpasset undervisning ligge i botn for planlegging av all undervisning har man slik jeg ser det, mye større sannsynlighet for å lykkes. Ved å velge undervisningsformer som tar hensyn til flest mulig av elevene når læreren frem til flest mulig. Vi vet at mennesker tilegner seg kunnskap på ulikt vis, derfor er det viktig med variasjon i undervisningen. På den måten kan flere elever oppleve utfordringer og ikke minst oppleve mestring. Variert undervisning vil dermed ikke kun bidra til bredere innsikt og forståelse, men også bidra til økt motivasjon i skolehverdagen.
Hvilken rolle spiller digitale verktøy i denne prosessen. Bruk av digitale verktøy åpner for nye muligheter i undervisningen. På den måten bidrar dette i seg selv til å nå flere elever enn før.
I tillegg vil en kunne jobbe systematisk ved hjelp av pedagogiske programmer. Her finnes mye spennende, alt fra enklere spill med tanke på drill av praktiske ferdighete, spill med økende progresjon alt etter elevenes prestasjoner, samt kompliserte utforskerspill som tar sikte på å utnytte elevenes nysgjerrighet og utforskertrang. På den måten kan disse spillene være til hjelp slik at elevene utvikler sin forståelse og erfaring med det aktuelle emnet.
Et annet forhold som også er av betydning er at mange elever benytter pc i stor grad på fritiden. Dermed behersker de dette verktøyet og liker å holde på med det. Ofte kan det være med å skape arbeidro i timene, og hjelpe elevene til å holde konsentrasjonen oppe gjennom arbeidsøkten. Tryggheten av å beherske et verktøy er i så måte viktig for læringen, og for noen kan det dermed være en fordel både å lese og skrive gjennom pc. De leser effektivt på skjermen, og tilegner seg kunnskap i større grad enn ved lesing i bok.
Ved bruk av pc til skrivingen, kan en enkelt innstallere rettskrivningsprogram også. Dermed får elevene kontinuerlig tilbakemeldinger på rettskrivningen i løpet av skriveprosessen, noe som igjen hjelper elevene til å tenke over hvordan ordene skrives. Veldig lærerikt for de som strever med rettskriving.
I språkopplæringen er det mulighet for elevene til å lytte til riktig uttale av ord, og på den måten tilegne seg verdifull kunnskap også i fremmedspråk.
Alle disse forholdene som jeg har pekt på i dette innlegget kan bidra til merverdi i undervisningen. Muligheten til å variere er til stede, og ved riktig bruk vil dette kunne hjelpe mange elever til økt læringsutbytte. På den måten kan bruken av digitale verktøy bidra til å redusere behovet for spesialundervisning i mange av fagene.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------
Kilder:http:
leksjon, uke 5, fronter HVO
http://www.lovdata.no/all/tl-19980717-061-001.html#1-3
http://www.udir.no/Lareplaner/Prinsipp-for-opplaringa/Tilpassa-opplaring-og-likeverdige-foresetnader/
For det første skal retten til tilpasset opplæring først og fremst imøtekommes innafor skolens ordinære undervisningstilbud og ved hjelp av skolens ordinære ressurser. For de elevene som ikke har tilfredsstillende utbytte av denne undervisningen, skal det gis spesialtilpasset undervisning. I slike tilfeller dreier det seg oftest om elever som etter sakkyndig vurdering, tildeles ekstra ressurser. Ressurser som skal benyttes i arbeidet med den enkelte elev. Slike elever har krav på en individuell oppfølgingsplan, med egne mål for arbeidet.
På hvilken måte kan skolen imøtekomme kravet om tilpasset opplæring? Tilpasset opplæring kan oppfattes svært forskjellig. For noen dreier dette seg om metoder og bestemte tiltak, mens for andre dreier dette seg om en pedagogisk plattform i bunnen for all undervisning. Ved å se på dette som bestemte metoder eller tiltak, begrenser mulighetene seg straks, med tanke på at det ofte er kun en lærer inne i klasserommet. Det gir liten mulighet til å følge opp hver enkelt elev med spesielle tiltak. Dersom en heller lar målet om tilpasset undervisning ligge i botn for planlegging av all undervisning har man slik jeg ser det, mye større sannsynlighet for å lykkes. Ved å velge undervisningsformer som tar hensyn til flest mulig av elevene når læreren frem til flest mulig. Vi vet at mennesker tilegner seg kunnskap på ulikt vis, derfor er det viktig med variasjon i undervisningen. På den måten kan flere elever oppleve utfordringer og ikke minst oppleve mestring. Variert undervisning vil dermed ikke kun bidra til bredere innsikt og forståelse, men også bidra til økt motivasjon i skolehverdagen.
Hvilken rolle spiller digitale verktøy i denne prosessen. Bruk av digitale verktøy åpner for nye muligheter i undervisningen. På den måten bidrar dette i seg selv til å nå flere elever enn før.
I tillegg vil en kunne jobbe systematisk ved hjelp av pedagogiske programmer. Her finnes mye spennende, alt fra enklere spill med tanke på drill av praktiske ferdighete, spill med økende progresjon alt etter elevenes prestasjoner, samt kompliserte utforskerspill som tar sikte på å utnytte elevenes nysgjerrighet og utforskertrang. På den måten kan disse spillene være til hjelp slik at elevene utvikler sin forståelse og erfaring med det aktuelle emnet.
Et annet forhold som også er av betydning er at mange elever benytter pc i stor grad på fritiden. Dermed behersker de dette verktøyet og liker å holde på med det. Ofte kan det være med å skape arbeidro i timene, og hjelpe elevene til å holde konsentrasjonen oppe gjennom arbeidsøkten. Tryggheten av å beherske et verktøy er i så måte viktig for læringen, og for noen kan det dermed være en fordel både å lese og skrive gjennom pc. De leser effektivt på skjermen, og tilegner seg kunnskap i større grad enn ved lesing i bok.
Ved bruk av pc til skrivingen, kan en enkelt innstallere rettskrivningsprogram også. Dermed får elevene kontinuerlig tilbakemeldinger på rettskrivningen i løpet av skriveprosessen, noe som igjen hjelper elevene til å tenke over hvordan ordene skrives. Veldig lærerikt for de som strever med rettskriving.
I språkopplæringen er det mulighet for elevene til å lytte til riktig uttale av ord, og på den måten tilegne seg verdifull kunnskap også i fremmedspråk.
Alle disse forholdene som jeg har pekt på i dette innlegget kan bidra til merverdi i undervisningen. Muligheten til å variere er til stede, og ved riktig bruk vil dette kunne hjelpe mange elever til økt læringsutbytte. På den måten kan bruken av digitale verktøy bidra til å redusere behovet for spesialundervisning i mange av fagene.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------
Kilder:http:
leksjon, uke 5, fronter HVO
http://www.lovdata.no/all/tl-19980717-061-001.html#1-3
http://www.udir.no/Lareplaner/Prinsipp-for-opplaringa/Tilpassa-opplaring-og-likeverdige-foresetnader/
mandag 30. januar 2012
uke 4: Bruk av tankekart i skolen
Da har jeg laget to enkle digitale tankekart ved hjelp av det nettbaserte programmet Mindomo. Jeg har benyttet to forskjellige layout. Grunnen til jeg gjorde det var for å vise ulike presentasjoner av samme tanker. Jeg tenker at valg av layout avhenger av hva tankekartet skal benyttes til. Det ene forslaget mitt er et sirkelformet tankekart, med en midtsirkel med flere armer ut til mindre bobler. Du kan se det her: http://www.mindomo.com/view.htm?m=9e2c66a76e4347c9b9f6cc8662b85c13 Slik jeg ser det egner et slikt tankekart seg først og fremst til idemyldring. Her kan ulike ideer knyttet til et bestemt begrep, arrangement, spørsmål el.l noteres i tilknytning til midtsirkelen. Denne typen tankekart systematiserer ikke informasjonen i særlig grad, men hjelper elevene til å komme igang med skrivingen.
Dersom en velger en annen oppbygging av tankekartet er det mulig å systematisere ideene etterhvert som de noteres. Se litt på det andre eksemplet som jeg har laget:
http://www.mindomo.com/view.htm?m=beac493313754de7ad1e9a3c16ebd2d8
Her ser dere samme informasjon som i første eksempel, men presentert på en ryddigere måte. Dersom jeg skulle brukt tankekart i forbindelse med større innleveringer ville jeg ha valgt sistnevnte layout til fordel for den første. Grunnen til det er at det er lettere å holde oversikt og få en god struktur i oppgaven.
Dette er bare to eksempler på hvordan enkle tankekart kan lages. Vi vet derimot at slike kart kan utvides i betydelig større grad. Noen velger å skrive oppgavene delvis ferdige gjennom å stadig utvide tankekartet. Da er det en stor fordel å kunne benytte digitale verktøy til dette arbeidet, slik at en slipper å skrive det samme på nytt flere ganger, eller slipper å lime flere ark sammen fordi tankekartet ble større enn først antatt.
Bruken av tankekart er nyttige hjelpemidler i skolehverdagen, og kun ved å se på de to forslagene jeg laget, ser vi at vi har mange muligheter til å nyttigjøre slike verktøy. I tillegg vil det helt sikkert være mange andre situasjoner som kunne vært nevnt, alt avhengig av årstrinn, nivå, formål m.m.
Dersom en velger en annen oppbygging av tankekartet er det mulig å systematisere ideene etterhvert som de noteres. Se litt på det andre eksemplet som jeg har laget:
http://www.mindomo.com/view.htm?m=beac493313754de7ad1e9a3c16ebd2d8
Her ser dere samme informasjon som i første eksempel, men presentert på en ryddigere måte. Dersom jeg skulle brukt tankekart i forbindelse med større innleveringer ville jeg ha valgt sistnevnte layout til fordel for den første. Grunnen til det er at det er lettere å holde oversikt og få en god struktur i oppgaven.
Dette er bare to eksempler på hvordan enkle tankekart kan lages. Vi vet derimot at slike kart kan utvides i betydelig større grad. Noen velger å skrive oppgavene delvis ferdige gjennom å stadig utvide tankekartet. Da er det en stor fordel å kunne benytte digitale verktøy til dette arbeidet, slik at en slipper å skrive det samme på nytt flere ganger, eller slipper å lime flere ark sammen fordi tankekartet ble større enn først antatt.
Bruken av tankekart er nyttige hjelpemidler i skolehverdagen, og kun ved å se på de to forslagene jeg laget, ser vi at vi har mange muligheter til å nyttigjøre slike verktøy. I tillegg vil det helt sikkert være mange andre situasjoner som kunne vært nevnt, alt avhengig av årstrinn, nivå, formål m.m.
fredag 27. januar 2012
Uke 3. Sosiale medier- viktig med ny kunnskap
Skjønner bare mer og mer hvor riktig det var for meg å tilegne meg ny kunnskap om digitale verktøy. Med det mål for øyet å skulle undervise i dagens skole, er det viktig å innhente kunnskap på dette området.
Nå høres det kanskje ut som jeg er eldgammel og ikke vant til å benytte data og Internett, men sannheten er at jeg er i starten av 30- årene og benytter digitale medier hver eneste dag. Likevel går utviklingen i den digitale verden så fort, at alt som var nytt for 10 år siden, i denne sammenheng er eldgammelt.
Derfor, for å kunne møte elevene med et tilfredsstillende utgangspunkt, finner jeg det nødvendig å holde meg oppdatert også på dette feltet. Hvis ikke vil elevene langt ned i barneskolen, kunne mer enn læreren. Det vil etterhvert bety at elever og lærere befinner seg på helt forskjellige planeter i denne sammenheng, og læreren dermed ikke har mulighet til å la elevene benytte sine digitale ferdigeheter i faglig og konstruktivt arbeid.
Vår 11 år gamle datter overhørte at jeg snakket om opprettelsen av en wiki, i forbindelse med dette studiet, og kjapt kom det fra henne: "Åh, det jobbet vi med på skolen idag." Tydeligvis hadde hun god oversikt over hva dette dreide seg om, og hadde allerede benyttet dette verktøyet flere ganger på skolen. Allerede mer enn mamma.
Slike små aha- opplevelser viser i all fall meg, at behovet for å tilegne seg ny kunnskap og nye ferdigheter angående digitale verktøy stadig er til stede. Tenker at dette er svært viktig for alle som nå utdanner seg til lærere, og som skal være de som skal veilede og legge til rette for kommende generasjoner.
Så nå er også min første wiki opprettet og klar til bruk. Spennende og ikke bare skulle være bruker lenger, men også bidra med eget arbeid.
Nå høres det kanskje ut som jeg er eldgammel og ikke vant til å benytte data og Internett, men sannheten er at jeg er i starten av 30- årene og benytter digitale medier hver eneste dag. Likevel går utviklingen i den digitale verden så fort, at alt som var nytt for 10 år siden, i denne sammenheng er eldgammelt.
Derfor, for å kunne møte elevene med et tilfredsstillende utgangspunkt, finner jeg det nødvendig å holde meg oppdatert også på dette feltet. Hvis ikke vil elevene langt ned i barneskolen, kunne mer enn læreren. Det vil etterhvert bety at elever og lærere befinner seg på helt forskjellige planeter i denne sammenheng, og læreren dermed ikke har mulighet til å la elevene benytte sine digitale ferdigeheter i faglig og konstruktivt arbeid.
Vår 11 år gamle datter overhørte at jeg snakket om opprettelsen av en wiki, i forbindelse med dette studiet, og kjapt kom det fra henne: "Åh, det jobbet vi med på skolen idag." Tydeligvis hadde hun god oversikt over hva dette dreide seg om, og hadde allerede benyttet dette verktøyet flere ganger på skolen. Allerede mer enn mamma.
Slike små aha- opplevelser viser i all fall meg, at behovet for å tilegne seg ny kunnskap og nye ferdigheter angående digitale verktøy stadig er til stede. Tenker at dette er svært viktig for alle som nå utdanner seg til lærere, og som skal være de som skal veilede og legge til rette for kommende generasjoner.
Så nå er også min første wiki opprettet og klar til bruk. Spennende og ikke bare skulle være bruker lenger, men også bidra med eget arbeid.
fredag 20. januar 2012
Uke 2: Sosiale medier- hvilken rolle spiller de
Da er andre semester igang og vi jobber med temaet sosiale medier. Øvingsoppgaven denne uken gikk ut på å melde seg inn i tre ulike nettsamfunn. Det har jeg nå gjort, og har brukt tiden etter på å bli kjent med de ulike, og se på hvilke muligheter og utfordringer slike nettsamfunn kan gi til brukeren.
Facebook, med mer enn 600 millioner brukere, er et av de største og mest kjente nettsamfunn vi har. Bare i Norge var det i mars 2011, 2.53 millioner medlemmer. Det gjør Norge til et av de fremste landene i verden, når det gjelder hvor stor andel av befolkningen som benytter facebook.
Del og bruk er et nettsamfunn som i første rekke henvender seg til personer innenfor pedagogiske yrker. Inntrykket er at brukerne i hovedsak hører til den voksne generasjonen med interesse for undervisning og annen pedagogisk virksomhet, lærere, forskere m.fl. Brukerne deler informasjon, tips og erfaringer. De diskuterer interessante emner og utfordringer, og kan gi hverandre tilbakemeldinger og synspunkter.
MSN, er det tredje nettsamfunnet jeg har meldt meg inn i. Det er et chatteprogram eller et direktemeldingsnettverk, som lastes ned på brukerens egen PC. Med over en million brukere er det det mest brukte av slike nettverk. Her kan brukeren kommunisere med persomer man har lagt til på vennelisten, og som bruker er man ikke offentlig tilgjengelig. Brukerne kan sende meldinger, bilder og animasjoner til hverandre.
Bruken av forskjellige nettsamfunn er svært utbredt i dagens samfunn. Dagens unge vokser opp med det som en del av sin hverdag. Derfor stiller mange spørsmål om dette også bør være en del av ungdommens skolehverdag, eller dette kun bør foregå i fritiden. Gir slike sosiale medier nye muligheter til undervisningen eller er de i størst grad et forstyrrende element som ødelegger undervisningssituasjonen.
Disse aktuelle spørsmålene er høyst aktuelle, og vi finner mange delte meninger. I boka Mediegenerasjonen av Ingunn Hagen og Thomas Wold presenteres flere sider av nettopp disse spørsmålene. Det viser at vår oppfatning av hvert enkelt medium, ligger til grunn for hvor ofte og i hvilken grad vi mener barn og unge bør delta på de ulike tilbudene.
Som vi skjønner opptar disse spørsmålene svært mange i samfunnet, og debattene går på ulike arena. Spør du meg, er det kjempeflott med mye engasjement omkring emnet, fordi foreldre og andre omsorgspersoner på den måten kan dele fakta, synspunkter og erfaringer. Det er med å bidra til at de voksne bryr seg om hva barna driver med på nettet, og ikke bare overlater barna til en PC. Barna trenger oppfølging og rettledning, ja i det hele tatt kjøreregler for bruk av Internett.
........................................................................................................................................
Hagen, Ingunn og Wold, Thomas. Mediegenerasjonen- barn og unge i det nye medielandskapet.Fagernes, det norske forlaget 2009
http://www.synlighet.no/facebook/statistikk-antall-brukere/
http://delogbruk.ning.com/group/undervisningsopplegg
http://delogbruk.ning.com/group/undervisningsopplegg
Facebook, med mer enn 600 millioner brukere, er et av de største og mest kjente nettsamfunn vi har. Bare i Norge var det i mars 2011, 2.53 millioner medlemmer. Det gjør Norge til et av de fremste landene i verden, når det gjelder hvor stor andel av befolkningen som benytter facebook.
Del og bruk er et nettsamfunn som i første rekke henvender seg til personer innenfor pedagogiske yrker. Inntrykket er at brukerne i hovedsak hører til den voksne generasjonen med interesse for undervisning og annen pedagogisk virksomhet, lærere, forskere m.fl. Brukerne deler informasjon, tips og erfaringer. De diskuterer interessante emner og utfordringer, og kan gi hverandre tilbakemeldinger og synspunkter.
MSN, er det tredje nettsamfunnet jeg har meldt meg inn i. Det er et chatteprogram eller et direktemeldingsnettverk, som lastes ned på brukerens egen PC. Med over en million brukere er det det mest brukte av slike nettverk. Her kan brukeren kommunisere med persomer man har lagt til på vennelisten, og som bruker er man ikke offentlig tilgjengelig. Brukerne kan sende meldinger, bilder og animasjoner til hverandre.
Bruken av forskjellige nettsamfunn er svært utbredt i dagens samfunn. Dagens unge vokser opp med det som en del av sin hverdag. Derfor stiller mange spørsmål om dette også bør være en del av ungdommens skolehverdag, eller dette kun bør foregå i fritiden. Gir slike sosiale medier nye muligheter til undervisningen eller er de i størst grad et forstyrrende element som ødelegger undervisningssituasjonen.
Disse aktuelle spørsmålene er høyst aktuelle, og vi finner mange delte meninger. I boka Mediegenerasjonen av Ingunn Hagen og Thomas Wold presenteres flere sider av nettopp disse spørsmålene. Det viser at vår oppfatning av hvert enkelt medium, ligger til grunn for hvor ofte og i hvilken grad vi mener barn og unge bør delta på de ulike tilbudene.
Som vi skjønner opptar disse spørsmålene svært mange i samfunnet, og debattene går på ulike arena. Spør du meg, er det kjempeflott med mye engasjement omkring emnet, fordi foreldre og andre omsorgspersoner på den måten kan dele fakta, synspunkter og erfaringer. Det er med å bidra til at de voksne bryr seg om hva barna driver med på nettet, og ikke bare overlater barna til en PC. Barna trenger oppfølging og rettledning, ja i det hele tatt kjøreregler for bruk av Internett.
........................................................................................................................................
Hagen, Ingunn og Wold, Thomas. Mediegenerasjonen- barn og unge i det nye medielandskapet.Fagernes, det norske forlaget 2009
http://www.synlighet.no/facebook/statistikk-antall-brukere/
http://delogbruk.ning.com/group/undervisningsopplegg
http://delogbruk.ning.com/group/undervisningsopplegg
torsdag 24. november 2011
Uke 47.Øvingsoppgave 2. Vurdering av hensyn
I leksjonen vår denne uken er det avbildet tre barn under lek på en lekeplass. Ingen av barna viser ansiktene, og vi ser de i aktivitet i et lekestativ. Vi får oppgitt to ulike situasjoner der vi skal vurdere hvilke hensyn som må tas før eventuell publisering av dette bildet.
Situasjon 1. Leksjonskriver Kjell er fotograf. Det er hans barn.
Situasjon 2. Jeg selv er fotograf. Det er "mine" elever.
Situasjon1: Kjell er fotograf, da er opphavsretten til bildet hans. Bildet kan ikke være veldig gammelt siden de avbilder hans egne barn, og jeg må jeg ha hans tillatelse til å publisere bildet. Punkt to som må vurderes er om det må tas hensyn til personvern. På dette bildet mener jeg at vi ikke trenger det. Ingen av barna viser ansiktet sitt,og det ser ut slik for meg at fokuset i bildet er å formidle situasjonen som barna er i. Bildet er på ingen måte krenkende for de avbildede barna, og er for meg aldeles harmløst. Derfor mener jeg at dette bildet kommer inn under det som på datatilsynets sider omtales som situasjonsbilder. På bakgrunn av dette mener jeg at dersom Kjell samtykket i publisering, kunne jeg gjøre det.
( En annen sak er at dersom dette bildet krevde samtykke med hensyn på personvern, ville det vært Kjell som skulle gitt dette, siden det er hans barn, og de som er avbildet trolig er under 15 år. )
Situasjon 2: Jeg er selv fotograf, da er opphavsretten min egen. Bildet er fremdeles det samme som i situasjon 1, etter min vurdering et situasjonsbilde. Derfor mener jeg at jeg kan publisere dette bildet på Internett, hvis ønskelig.
( I dette tilfellet ville det vært elevenes foreldre/foresatte som måtte gitt samtykke til publisering, dersom det skulle tas hensyn til personvern.)
----------------------------------------------------------------------------------------
Kilde:
Antwort, Kjell. Hensyn. Leksjon i DKL101, høst 2011. Tilgjengelig i fronter ved Høgskolen i Volda.
Datatilsynets nettsider. Tilgjengelig fra:
http://www.datatilsynet.no/templates/article____881.aspx (Lastet ned 24.11.11)
Situasjon 1. Leksjonskriver Kjell er fotograf. Det er hans barn.
Situasjon 2. Jeg selv er fotograf. Det er "mine" elever.
Situasjon1: Kjell er fotograf, da er opphavsretten til bildet hans. Bildet kan ikke være veldig gammelt siden de avbilder hans egne barn, og jeg må jeg ha hans tillatelse til å publisere bildet. Punkt to som må vurderes er om det må tas hensyn til personvern. På dette bildet mener jeg at vi ikke trenger det. Ingen av barna viser ansiktet sitt,og det ser ut slik for meg at fokuset i bildet er å formidle situasjonen som barna er i. Bildet er på ingen måte krenkende for de avbildede barna, og er for meg aldeles harmløst. Derfor mener jeg at dette bildet kommer inn under det som på datatilsynets sider omtales som situasjonsbilder. På bakgrunn av dette mener jeg at dersom Kjell samtykket i publisering, kunne jeg gjøre det.
( En annen sak er at dersom dette bildet krevde samtykke med hensyn på personvern, ville det vært Kjell som skulle gitt dette, siden det er hans barn, og de som er avbildet trolig er under 15 år. )
Situasjon 2: Jeg er selv fotograf, da er opphavsretten min egen. Bildet er fremdeles det samme som i situasjon 1, etter min vurdering et situasjonsbilde. Derfor mener jeg at jeg kan publisere dette bildet på Internett, hvis ønskelig.
( I dette tilfellet ville det vært elevenes foreldre/foresatte som måtte gitt samtykke til publisering, dersom det skulle tas hensyn til personvern.)
----------------------------------------------------------------------------------------
Kilde:
Antwort, Kjell. Hensyn. Leksjon i DKL101, høst 2011. Tilgjengelig i fronter ved Høgskolen i Volda.
Datatilsynets nettsider. Tilgjengelig fra:
http://www.datatilsynet.no/templates/article____881.aspx (Lastet ned 24.11.11)
Uke 47. Øvingsoppgave 1. Publisering av bilder i skolesammenheng
Internett har åpnet opp for muligheter til å dele og spre informasjon verden over med enkle tastetrykk. Bilder, tekster og musikk sendes på tvers av verdenshav og kontinent. Dette er virkeligheten vi har å forholde oss til i den digitale verden vi lever i. En virkelighet som setter store krav til hensyn for hvert enkelt menneskes ønske. Videre i dette innlegget skal det dreie seg om publisering av bilder i skolesammenheng, både når det gjelder klassebilder og bilder tatt i andre aktuelle situasjoner.
Klassebilder: Klassebilder avbilder portretter av identifiserbare personer. Det er personene som er i fokus og ikke en aktivitet eller situasjon som avbildes. Derfor vil det være minst to forhold som må avklares før publisering. Disse forholdene gjelder hensyn til opphavsrett og personvern. Opphavsretten tilhører personen som har tatt bildet, og tillatelse til publisering må hentes fra vedkommende. Det som er minst like viktig er å hente tillatelse fra alle personene som er på bildet. Det vil si, i skolens tilfeller er det ofte snakk om barn under 15 år, og da er det barnas foresatte som må samtykke til at bildene kan legges ut. For at foresatte skal kunne ta en kvalifisert avgjørelse er det viktig at foreldrene kjenner risikomomentene. Foresatte må få tilstrekkelig opplysninger og få tid til å reflektere over om de virkelig ønsker det.
Hva kan så være risikomomenter i slike tilfeller? Jo, så snart bildet er publisert på Internett, er risikoen for misbruk til stede. Spesielt kan dette være uheldig dersom bildet publiseres sammen med navn på elevene. Da er barnets utseende, navn og bostedområde tilgjengelig for hvem som helst. Disse opplysningene kan være interessante for mange, blant annet kommersielle aktører, men langt alvorligere er det dersom disse opplysningene kommer i hender på personer som ikke skal ha kunnskap om barnets bosted.
I tillegg vet vi at det er enkelt å klippe personer ut av et bilde og flytte det inn i et annet. På den måten mister man kontroll over bildet, og barnet kan oppleve å fremstilles i en høyst uønsket sammenheng. Hvor utbredt slike tilfeller er har jeg ikke oversikt over, men dessverre er det et faktum at slikt foregår.
På bakgrunn av disse faktorene mener jeg at en skole bør være veldig varsom med å legge ut bilder av elevene, spesielt sammen med navn. Tenker på at det er vel strengt tatt ikke nødvendig å publisere disse bildene på nett. De som har størst interesse for slike bilder er vel foresatte og nærmeste familie, og muligheten til å dele bildene med dem er likevel til stede.
Bilder i andre skole-situasjoner: Bilder tatt i forbindelse med klasseturer, ekskursjoner eller andre arrangement tas ofte av elevene selv eller læreren. På den måten er opphavsretten ofte ens egen, eller enkelt å klarere med kollega eller elever. Når det gjelder hensyn til personvern vil det gjelde samme regler som forrige avsnitt, så lenge det er personene på bildet som er i fokus. Skulle bildene derimot avbilde en gruppe elever i en aktivitet eller en situasjon, der målet er å formidle selve situasjonen, kan saken stille seg annerledes. På datatilsynets sider ser vi at det står at slike bilder kan offentliggjøres uten samtykke, dersom det er snakk om
harmløse bilder som ikke på noen måte kan virke krenkende. Her må det kanskje utøves skjønn. Men jeg tenker at en god regel i skolesammenheng er at så lenge personene på bildet er identifiserbare, skal det hentes inn tillatelse uansett situasjon disse benyttes i. Med identifiserbare mener jeg , at elevenes ansikt er synlig på bildet.
------------------------------------------------------------------------------------------
Kilder:
Antwort, Kjell. Hensyn. Leksjon i DKL101, høst 2011. Tilgjengelig i fronter ved Høgskolen i Volda.
Datatilsynets nettsider. Tilgjengelig fra: http://www.datatilsynet.no/templates/article____881.aspx ( Lastet ned 24.11.11)
Klassebilder: Klassebilder avbilder portretter av identifiserbare personer. Det er personene som er i fokus og ikke en aktivitet eller situasjon som avbildes. Derfor vil det være minst to forhold som må avklares før publisering. Disse forholdene gjelder hensyn til opphavsrett og personvern. Opphavsretten tilhører personen som har tatt bildet, og tillatelse til publisering må hentes fra vedkommende. Det som er minst like viktig er å hente tillatelse fra alle personene som er på bildet. Det vil si, i skolens tilfeller er det ofte snakk om barn under 15 år, og da er det barnas foresatte som må samtykke til at bildene kan legges ut. For at foresatte skal kunne ta en kvalifisert avgjørelse er det viktig at foreldrene kjenner risikomomentene. Foresatte må få tilstrekkelig opplysninger og få tid til å reflektere over om de virkelig ønsker det.
Hva kan så være risikomomenter i slike tilfeller? Jo, så snart bildet er publisert på Internett, er risikoen for misbruk til stede. Spesielt kan dette være uheldig dersom bildet publiseres sammen med navn på elevene. Da er barnets utseende, navn og bostedområde tilgjengelig for hvem som helst. Disse opplysningene kan være interessante for mange, blant annet kommersielle aktører, men langt alvorligere er det dersom disse opplysningene kommer i hender på personer som ikke skal ha kunnskap om barnets bosted.
I tillegg vet vi at det er enkelt å klippe personer ut av et bilde og flytte det inn i et annet. På den måten mister man kontroll over bildet, og barnet kan oppleve å fremstilles i en høyst uønsket sammenheng. Hvor utbredt slike tilfeller er har jeg ikke oversikt over, men dessverre er det et faktum at slikt foregår.
På bakgrunn av disse faktorene mener jeg at en skole bør være veldig varsom med å legge ut bilder av elevene, spesielt sammen med navn. Tenker på at det er vel strengt tatt ikke nødvendig å publisere disse bildene på nett. De som har størst interesse for slike bilder er vel foresatte og nærmeste familie, og muligheten til å dele bildene med dem er likevel til stede.
Bilder i andre skole-situasjoner: Bilder tatt i forbindelse med klasseturer, ekskursjoner eller andre arrangement tas ofte av elevene selv eller læreren. På den måten er opphavsretten ofte ens egen, eller enkelt å klarere med kollega eller elever. Når det gjelder hensyn til personvern vil det gjelde samme regler som forrige avsnitt, så lenge det er personene på bildet som er i fokus. Skulle bildene derimot avbilde en gruppe elever i en aktivitet eller en situasjon, der målet er å formidle selve situasjonen, kan saken stille seg annerledes. På datatilsynets sider ser vi at det står at slike bilder kan offentliggjøres uten samtykke, dersom det er snakk om
harmløse bilder som ikke på noen måte kan virke krenkende. Her må det kanskje utøves skjønn. Men jeg tenker at en god regel i skolesammenheng er at så lenge personene på bildet er identifiserbare, skal det hentes inn tillatelse uansett situasjon disse benyttes i. Med identifiserbare mener jeg , at elevenes ansikt er synlig på bildet.
------------------------------------------------------------------------------------------
Kilder:
Antwort, Kjell. Hensyn. Leksjon i DKL101, høst 2011. Tilgjengelig i fronter ved Høgskolen i Volda.
Datatilsynets nettsider. Tilgjengelig fra: http://www.datatilsynet.no/templates/article____881.aspx ( Lastet ned 24.11.11)
onsdag 23. november 2011
Lenker til noen av mine kommentarer
Her kommer en oversikt over noen av mine kommentarer gjort til andre medstudenter. Jeg vil kort si litt om hva jeg har kommentert, og legge ved lenken slik at du har mulighet til å følge den.
1. kommentar, emne innføring
Jeg har nå i ettertid vært inne og kommentert Berits aller første blogginnlegg, nemlig testinnlegget. Grunnen til at jeg valgte å legge inne en kommentar her, var for å sette ord på hvordan de første dagene og ukene forløp. Frustrerte fruer i ukjent farvann. Det er deilig å kjenne at denne frustrasjonen har sluppet taket og man gradvis har gjenvunnet kontrollen. Her kan du se kommentaren og Berits innlegg: http://beritge.blogspot.com/2011/09/berite-studieblogg-for-dkl-dette-er.html#comment-form
2. kommentar, emne digital plattform
Jeg har lagt inn en kommentar i Ellendas studieblogg. Her deler jeg noen tanker om hvordan jeg som mor opplever det å bruke digital kommunikasjon mellom hjem og skole. Her kan du se kommentaren, og Ellendas innlegg. http://ellendah.blogspot.com/2011/09/its-learning-en-digital-plattform-for.html#comment-form
3. kommentar, emne tekst
Birgitte har skrevet et innlegg om samskriving og elev-elev-vurdering. Et interessant innlegg hvor det pekes på flere viktige aspekter ved denne type skriving. Vil du lese dette innlegget og se min kommentar kan du følge denne lenken: http://birgitkr.blogspot.com/2011/10/samskriving-et-verkty-for-elev-elev.html#comment-form
4. kommentar, emne bilder
Birgitte har laget en flott film som eksempel på hvordan en kan ta med seg utenforliggende steder inn i klasserommet dersom man av ulike årsaker ikke har mulighet til å oppsøke disse stedene med elevene. Et flott eksempel som kan overføres til mange situasjoner i skolesammenheng. Ta en titt selv så får du se: http://birgitkr.blogspot.com/2011/10/film-pa-rusletur-i-ravnedalen.html#comment-form
5. kommentar, emne bilder
Under emnet bilder, har Carina kommentert et flott fotografi av en rosa blomst. Bildet er et godt eksempel på hvordan en fotograf kan benytte ulike virkemidler for å oppnå fokus der han ønsker. For å se dette bildet, og lese det Carina har skrevet, kan du følge lenken under. Her vil du også finne kommentaren jeg har gitt henne.
http://carinalh.blogspot.com/2011/10/greatest-treasures-are-those-invisible.html#comment-form
6. kommentar, emne lyd
Ellenda har laget et svært interessant blogginnlegg om tema regnbuelesing. Hun presenterer hovedprinsippene i denne metoden. En metode som benytter lyd og repetert lesing for å hjelpe barna til bedre lesehastighet og forståelse. Høres dette interessant ut finner du både innlegget og kommentarene ved å følge denne lenken: http://ellendah.blogspot.com/2011/11/regnbuelesing-et-effektivt-lesekurs-for.html
7. kommentar, emne lyd
Lone har skrevet et innlegg om bruk av lyd i skolen. Hun presenterer sine tanker omkring emnet. I kommentaren til henne fortalte jeg i korthet om en erfaring jeg gjorde nå i høst. Den dreier seg om et prosjekt hvor det tydelig fremkommer at bruk av digitale hjelpemidler i mange tilfeller gir en ny dimensjon til stoffet. Hvis du vil lese det jeg fortalte Lone, kan du bare klikke på følgende lenke:
http://skavlone.blogspot.com/2011/11/lyd-i-skolen.html#comment-form
8. kommentar, emne regneark
Blogginnlegget som jeg har kommenter er presentert i Berits studieblogg. Her forteller hun om erfaringer hun har gjort seg ved bruk av regneark i skolen. Hun presenterer også tanker om hvordan hun på flere måter kan nyttiggjøre dette verktøyet i undervisningssammenheng. Her følger lenken til dette innlegget, samt kommentar:
http://beritge.blogspot.com/2011/11/vingsoppgave-5.html#comment-form
9. kommentar, emne hensyn.
Under emne hensyn har jeg kommentert et blogginnlegg i ellendas studieblogg. Innlegget omhandler rutinene ved hennes skole når det gjelder innhenting av samtykke fra foresatte til å legge bilder ut på Internett. I kommentaren stilte jeg spørsmål til hvor ofte de fornyet slike avtaler. Dette er et svært aktuelt tema, og er du interessert i å lese innlegget og kommentaren kan du følge denne lenken:
http://ellendah.blogspot.com/2011/11/personvern-og-opphavsrett.html?showComment=1322308120917#c1788210215188161535 .
1. kommentar, emne innføring
Jeg har nå i ettertid vært inne og kommentert Berits aller første blogginnlegg, nemlig testinnlegget. Grunnen til at jeg valgte å legge inne en kommentar her, var for å sette ord på hvordan de første dagene og ukene forløp. Frustrerte fruer i ukjent farvann. Det er deilig å kjenne at denne frustrasjonen har sluppet taket og man gradvis har gjenvunnet kontrollen. Her kan du se kommentaren og Berits innlegg: http://beritge.blogspot.com/2011/09/berite-studieblogg-for-dkl-dette-er.html#comment-form
2. kommentar, emne digital plattform
Jeg har lagt inn en kommentar i Ellendas studieblogg. Her deler jeg noen tanker om hvordan jeg som mor opplever det å bruke digital kommunikasjon mellom hjem og skole. Her kan du se kommentaren, og Ellendas innlegg. http://ellendah.blogspot.com/2011/09/its-learning-en-digital-plattform-for.html#comment-form
3. kommentar, emne tekst
Birgitte har skrevet et innlegg om samskriving og elev-elev-vurdering. Et interessant innlegg hvor det pekes på flere viktige aspekter ved denne type skriving. Vil du lese dette innlegget og se min kommentar kan du følge denne lenken: http://birgitkr.blogspot.com/2011/10/samskriving-et-verkty-for-elev-elev.html#comment-form
4. kommentar, emne bilder
Birgitte har laget en flott film som eksempel på hvordan en kan ta med seg utenforliggende steder inn i klasserommet dersom man av ulike årsaker ikke har mulighet til å oppsøke disse stedene med elevene. Et flott eksempel som kan overføres til mange situasjoner i skolesammenheng. Ta en titt selv så får du se: http://birgitkr.blogspot.com/2011/10/film-pa-rusletur-i-ravnedalen.html#comment-form
5. kommentar, emne bilder
Under emnet bilder, har Carina kommentert et flott fotografi av en rosa blomst. Bildet er et godt eksempel på hvordan en fotograf kan benytte ulike virkemidler for å oppnå fokus der han ønsker. For å se dette bildet, og lese det Carina har skrevet, kan du følge lenken under. Her vil du også finne kommentaren jeg har gitt henne.
http://carinalh.blogspot.com/2011/10/greatest-treasures-are-those-invisible.html#comment-form
6. kommentar, emne lyd
Ellenda har laget et svært interessant blogginnlegg om tema regnbuelesing. Hun presenterer hovedprinsippene i denne metoden. En metode som benytter lyd og repetert lesing for å hjelpe barna til bedre lesehastighet og forståelse. Høres dette interessant ut finner du både innlegget og kommentarene ved å følge denne lenken: http://ellendah.blogspot.com/2011/11/regnbuelesing-et-effektivt-lesekurs-for.html
7. kommentar, emne lyd
Lone har skrevet et innlegg om bruk av lyd i skolen. Hun presenterer sine tanker omkring emnet. I kommentaren til henne fortalte jeg i korthet om en erfaring jeg gjorde nå i høst. Den dreier seg om et prosjekt hvor det tydelig fremkommer at bruk av digitale hjelpemidler i mange tilfeller gir en ny dimensjon til stoffet. Hvis du vil lese det jeg fortalte Lone, kan du bare klikke på følgende lenke:
http://skavlone.blogspot.com/2011/11/lyd-i-skolen.html#comment-form
8. kommentar, emne regneark
Blogginnlegget som jeg har kommenter er presentert i Berits studieblogg. Her forteller hun om erfaringer hun har gjort seg ved bruk av regneark i skolen. Hun presenterer også tanker om hvordan hun på flere måter kan nyttiggjøre dette verktøyet i undervisningssammenheng. Her følger lenken til dette innlegget, samt kommentar:
http://beritge.blogspot.com/2011/11/vingsoppgave-5.html#comment-form
9. kommentar, emne hensyn.
Under emne hensyn har jeg kommentert et blogginnlegg i ellendas studieblogg. Innlegget omhandler rutinene ved hennes skole når det gjelder innhenting av samtykke fra foresatte til å legge bilder ut på Internett. I kommentaren stilte jeg spørsmål til hvor ofte de fornyet slike avtaler. Dette er et svært aktuelt tema, og er du interessert i å lese innlegget og kommentaren kan du følge denne lenken:
http://ellendah.blogspot.com/2011/11/personvern-og-opphavsrett.html?showComment=1322308120917#c1788210215188161535 .
tirsdag 22. november 2011
Bruk av regneark i skolen.
I dette innlegget skal jeg dele noen tanker om hvordan regneark kan benyttes i fagene jeg skal undervise i, dvs i matematikk og RLE.
Læreplanene i skolen legger føringer for arbeid med alle de fem grunnleggende ferdigheter i alle fagene. Det betyr at elevene både skal benytte digitale hjelpemidler og kunne regne i alle fagene. I hvilken grad og på hvordan måte fremgår i læreplanene for hvert enkelt fag. Her finner vi beskrivelser av hva dette innebærer i for eksempel matematikk og RLE.
I faget matematikk vil elevene ha svært mange muligheter. Regneark er et åpent program som er egnet til utforskning. I matematikken ønsker en gjerne at elevene skal prøve seg frem, eksperimentere og utforske. Dette for å oppdage og forstå sammenhenger og på den måten utvikle matematisk innsikt.
I tillegg vil elevene kunne gjøre utregninger, lage tabeller og figurer, føre statistikk og representere sammenhenger av ulike størrelser. Ved å bruke regneark til dette arbeidet vil elevene enkelt kunne teste ut ulike verdier av tall, endre hyppigheter, prosenter og mye annet, uten å måtte foreta nye utregninger. Ved bruk av formler i regnearket, vil hele regnearket kunne endres med et tastetrykk, slik at alle utregningene tar hensyn til den nye informasjonen som legges inn. Utmerket!
I faget RLE er ikke bruken av regneark like sentral som i matematikk. Likevel tror jeg at det er mulighet til konstruktiv bruk også her. Hvis vi ser etter i læreplanene (du kan følge kobling over) hva det vil si å regne eller jobbe med digitale verktøy i dette faget finner vi blant annet nevnt bruk av tidslinjer. Dette var nevnt i leksjonen vår som et eksempel i faget historie. Bruk av tidslinjer vil også være sentralt i religionsfaget, både når det gjelder tidsregning og betraktning av års-rytmer.
I RLE kan det også være nyttig å lage en del oversikter og føre statistikk. For eksempel kan det være interessant å presenter hvordan religions-tilknytningen ser ut i ulike befolkninger, land eller verden for øvrig. Informasjonen kan legges inn i tabeller og presenteres gjennom bruk av ulike diagrammer.
Jeg tror at regneark er et nyttig redskap som kan bidra til god læring trolig i alle fag, likevel vil det variere hvor sentral del av faget dette vil være. Behovet for å registrere funn, sortere data og presentere det er ofte til stede. Likedan å planlegge turer, måltider eller sosiale sammenkomster. Etterhvert som man blir godt kjent med regneark- funksjonene vil jeg tro at vi vil se flere og flere muligheter hvor dette verktøyet kan nyttiggjøres. Med det mener jeg ikke at det skal være et mål å bruke regneark mest mulig fordi det er et nyttig verktøy, men jeg tror vi vil se flere og flere situasjoner der bruk av regneark kan vare en god arbeidsmetode som bidrar til økt læring i faget.
For å hjelpe elevene til å komme i gang og se mulighetene, er det viktig at de blir kjent med regneark. Som supplement til lærerens veiledning tror jeg bruken av interaktiv opplæring kan være veldig nyttig. Mange elever vil kunne tilegne seg kunnskap på denne måten. I leksjonen vår var det lagt ut en del lenker til ulike nettressurser. En av disse var nettressursen: IKT for elever. En gratis interaktiv opplæring i blant annet regneark. Se litt på den, jeg tror den kan være et flott hjelpemiddel i arbeid med regneark. Her kommer lenken: http://217.68.125.168/iktforelever/IKT_2007/ikt_start_excel.html Lykke til.
----------------------------------------------------------------------------------------------
Kilder:
Fag og læreplaner. Undervisnings-departementet. (Internett) Tilgjengelig fra: http://www.udir.no/Lareplaner/Grep/ Lastet ned 22.11.11
Bjorøy, Kjartan. Regneark. Leksjon i DKL101, høst 2011. Tilgjengelig i fronter ved Høgskolen i Volda
Læreplanene i skolen legger føringer for arbeid med alle de fem grunnleggende ferdigheter i alle fagene. Det betyr at elevene både skal benytte digitale hjelpemidler og kunne regne i alle fagene. I hvilken grad og på hvordan måte fremgår i læreplanene for hvert enkelt fag. Her finner vi beskrivelser av hva dette innebærer i for eksempel matematikk og RLE.
I faget matematikk vil elevene ha svært mange muligheter. Regneark er et åpent program som er egnet til utforskning. I matematikken ønsker en gjerne at elevene skal prøve seg frem, eksperimentere og utforske. Dette for å oppdage og forstå sammenhenger og på den måten utvikle matematisk innsikt.
I tillegg vil elevene kunne gjøre utregninger, lage tabeller og figurer, føre statistikk og representere sammenhenger av ulike størrelser. Ved å bruke regneark til dette arbeidet vil elevene enkelt kunne teste ut ulike verdier av tall, endre hyppigheter, prosenter og mye annet, uten å måtte foreta nye utregninger. Ved bruk av formler i regnearket, vil hele regnearket kunne endres med et tastetrykk, slik at alle utregningene tar hensyn til den nye informasjonen som legges inn. Utmerket!
I faget RLE er ikke bruken av regneark like sentral som i matematikk. Likevel tror jeg at det er mulighet til konstruktiv bruk også her. Hvis vi ser etter i læreplanene (du kan følge kobling over) hva det vil si å regne eller jobbe med digitale verktøy i dette faget finner vi blant annet nevnt bruk av tidslinjer. Dette var nevnt i leksjonen vår som et eksempel i faget historie. Bruk av tidslinjer vil også være sentralt i religionsfaget, både når det gjelder tidsregning og betraktning av års-rytmer.
I RLE kan det også være nyttig å lage en del oversikter og føre statistikk. For eksempel kan det være interessant å presenter hvordan religions-tilknytningen ser ut i ulike befolkninger, land eller verden for øvrig. Informasjonen kan legges inn i tabeller og presenteres gjennom bruk av ulike diagrammer.
Jeg tror at regneark er et nyttig redskap som kan bidra til god læring trolig i alle fag, likevel vil det variere hvor sentral del av faget dette vil være. Behovet for å registrere funn, sortere data og presentere det er ofte til stede. Likedan å planlegge turer, måltider eller sosiale sammenkomster. Etterhvert som man blir godt kjent med regneark- funksjonene vil jeg tro at vi vil se flere og flere muligheter hvor dette verktøyet kan nyttiggjøres. Med det mener jeg ikke at det skal være et mål å bruke regneark mest mulig fordi det er et nyttig verktøy, men jeg tror vi vil se flere og flere situasjoner der bruk av regneark kan vare en god arbeidsmetode som bidrar til økt læring i faget.
For å hjelpe elevene til å komme i gang og se mulighetene, er det viktig at de blir kjent med regneark. Som supplement til lærerens veiledning tror jeg bruken av interaktiv opplæring kan være veldig nyttig. Mange elever vil kunne tilegne seg kunnskap på denne måten. I leksjonen vår var det lagt ut en del lenker til ulike nettressurser. En av disse var nettressursen: IKT for elever. En gratis interaktiv opplæring i blant annet regneark. Se litt på den, jeg tror den kan være et flott hjelpemiddel i arbeid med regneark. Her kommer lenken: http://217.68.125.168/iktforelever/IKT_2007/ikt_start_excel.html Lykke til.
----------------------------------------------------------------------------------------------
Kilder:
Fag og læreplaner. Undervisnings-departementet. (Internett) Tilgjengelig fra: http://www.udir.no/Lareplaner/Grep/ Lastet ned 22.11.11
Bjorøy, Kjartan. Regneark. Leksjon i DKL101, høst 2011. Tilgjengelig i fronter ved Høgskolen i Volda
mandag 21. november 2011
En liten historie om digitale verktøy og merverdi
Hei. Hadde lyst til å dele en erfaring jeg gjorde for et par uker tilbake. Elevene i åttende årstrinn hadde fått i oppgave å presentere ulike hustyper i nærmiljøet. Oppgaven var åpen, og elevene bestemte selv om de ønsket å ta for seg hele huset eller kun ta for seg deler av det, som for eksempel inngangsparti, vindu o.l. I tillegg fikk elevene selv velge hvordan de ville presentere dette for klassen. Her var det jeg synes forskjellen kom så klart frem.
Mange elever hadde klipt ut bilder fra lokalavisen, limt disse på en kartong, og skrevet kommentarer der. Denne kartongen holdt de opp foran klassen, og dermed var presentasjonen over. Men så var der en av jentene som utmerket seg. Hun hadde fotografert egne bilder ved hjelp av digitalt kamera, og lagt bildene inn i Picasa. Her redigerte hun bildene, laget overskrifter og skrev bildetekster. Deretter presenterte hun dette som en flott film, med overganger når bildene skiftet, samt lydeffekter som forsterket inntrykkene. Et kjempeflott resultat, som eleven hadde fått til helt på egen hånd.
Etter min mening et strålende eksempel hvor det tydelig fremkommer at digitale verktøy kan gi merverdi til læringen og etterhvert kan utvikle seg fra å være en ferdighet til å bli en kompetanse. Veldig morsomt å se.
Mange elever hadde klipt ut bilder fra lokalavisen, limt disse på en kartong, og skrevet kommentarer der. Denne kartongen holdt de opp foran klassen, og dermed var presentasjonen over. Men så var der en av jentene som utmerket seg. Hun hadde fotografert egne bilder ved hjelp av digitalt kamera, og lagt bildene inn i Picasa. Her redigerte hun bildene, laget overskrifter og skrev bildetekster. Deretter presenterte hun dette som en flott film, med overganger når bildene skiftet, samt lydeffekter som forsterket inntrykkene. Et kjempeflott resultat, som eleven hadde fått til helt på egen hånd.
Etter min mening et strålende eksempel hvor det tydelig fremkommer at digitale verktøy kan gi merverdi til læringen og etterhvert kan utvikle seg fra å være en ferdighet til å bli en kompetanse. Veldig morsomt å se.
Uke 44. Vi prøver oss som lydprodusenter 2.
Denne uken har vi fått lære enda mer om det å produsere lyd. Vi er igang med mappeinnleveringen og lærer stadig nye ting. Jeg erfarer at det er bare å forsøke, tore å prøve. På den måten blir en kjent med de ulike verktøyene. Likevel vil jeg presisere at Lars Carlsson gir gode forklaringer i sin veiledningsfilm, og en del fakta er nødvendig å kunne.
For å produsere lyd i to ulike spor og deretter kombinere disse, er det viktig at begge opptakene er gjort med samme samplingsfrekvens. Samplingsfrekvensen angir antall lydprøver pr sekund, når vi spiller inn lyd.Først lastet jeg ned musikken som skulle brukes, deretter gjorde jeg stemmeopptaket. Da la stemmeopptaket seg automatisk i et nytt spor, slik som det stod forklart i leksjonen vår. Det videre arbeidet med lydfilen, førte til at jeg ble kjent med flere funksjoner i Audacity.
Solo- knappen som gir oss anledning til å jobbe med hvert spor alene. Vi kan lytte, redigere og benytte ulike effekter. Hvert spor har også egen volumknapp, slik at vi kan regulere volumet på alle sporene slik at de tilpasses hverandre.
Time-shift verktøyet gjør det enkelt å flytte deler av innspillingen slik at disse starter akkurat der du ønsker. Ofte hører en dette i radiosendinger, nemlig det at musikken starter i bakgrunnen samtidig med at navn og artist presenteres.
Et annet nyttig verktøy som jeg også fikk bruk for var et verktøy kalt omhyllingsverktøy. Dette verktøyet rammet inn de ulike sporene, og gav meg mulighet til å regulere avspillingsvolumet innad i hvert enkelt spor. Ofte ønsker en at musikken dempes noe under sekvenser med tale, og til dette var verktøyet glimrende.
Arbeidet gikk gradvis fremover og etterhvert satt jeg med en lydfil som var klar til bruk i mappeinnleveringen. Filen ble eksportert til mp3, og var dermed klar til levering.
Dette var morsomt og lærerikt, og vil helt sikkert være spennende også for elever å arbeide med.
For å produsere lyd i to ulike spor og deretter kombinere disse, er det viktig at begge opptakene er gjort med samme samplingsfrekvens. Samplingsfrekvensen angir antall lydprøver pr sekund, når vi spiller inn lyd.Først lastet jeg ned musikken som skulle brukes, deretter gjorde jeg stemmeopptaket. Da la stemmeopptaket seg automatisk i et nytt spor, slik som det stod forklart i leksjonen vår. Det videre arbeidet med lydfilen, førte til at jeg ble kjent med flere funksjoner i Audacity.
Solo- knappen som gir oss anledning til å jobbe med hvert spor alene. Vi kan lytte, redigere og benytte ulike effekter. Hvert spor har også egen volumknapp, slik at vi kan regulere volumet på alle sporene slik at de tilpasses hverandre.
Time-shift verktøyet gjør det enkelt å flytte deler av innspillingen slik at disse starter akkurat der du ønsker. Ofte hører en dette i radiosendinger, nemlig det at musikken starter i bakgrunnen samtidig med at navn og artist presenteres.
Et annet nyttig verktøy som jeg også fikk bruk for var et verktøy kalt omhyllingsverktøy. Dette verktøyet rammet inn de ulike sporene, og gav meg mulighet til å regulere avspillingsvolumet innad i hvert enkelt spor. Ofte ønsker en at musikken dempes noe under sekvenser med tale, og til dette var verktøyet glimrende.
Arbeidet gikk gradvis fremover og etterhvert satt jeg med en lydfil som var klar til bruk i mappeinnleveringen. Filen ble eksportert til mp3, og var dermed klar til levering.
Dette var morsomt og lærerikt, og vil helt sikkert være spennende også for elever å arbeide med.
Uke 43. Vi prøver oss som lydprodusenter 1
Ja, da har jeg fått prøve megsom lydprodusent. Etter å ha lastet ned programmet Audacity var det bare å slippe seg løs. I forbindelse med leksjonen denne uken, var det laget en hel del lydfiler, lydfiler som oppfordret til lytting og redigering. Gjennom øvelsene ble jeg kjent med noen av verktøyene i Audacity.
Klippe og lim - funksjonen i programmet var enkel å lære seg, og et veldig nyttig verktøy. I forbindelse med lydopptak kan det ofte oppstå unødig lange pauser eller peioder med støy av ulikt slag, slik det var gjort på en av eksempelfilene.Ved hjelp av klipp og lim - funksjonen kunne jeg enkelt klippe bort den lange perioden med litt sus før stemmen hørtes, likedan gikk det helt fint å klippe bort perioden med hosting.
Like nyttig var det i neste øvelse, å kopiere musikken som spiltes i forkant av stemmeopptak til perioden etter stemmeopptaket. På den måten fikk en musikk både før og etter talesekvensen.
Vi ble også kjent med mulighetene til å tone musikken ut eller inn, dvs at musikken kommer gradvis sterkere inn eller avtar gradvis.
Eksempler på opptak gjort med for lavt opptaksnivå, tale snakket inn for langt unna mikrofon og med feile lydinnstillinger viser tydelig hvorfor det er viktig å regulere innspillingsnivået før lydopptak.
Jeg så ganske fort, at programmet Audacity hadde mange muligheter til bruk under lydproduksjon. Muligheter til redigering, bruk av ulike effekter og regulering av lyd i ulike spor. Allerede neste uke kommer mer.
Klippe og lim - funksjonen i programmet var enkel å lære seg, og et veldig nyttig verktøy. I forbindelse med lydopptak kan det ofte oppstå unødig lange pauser eller peioder med støy av ulikt slag, slik det var gjort på en av eksempelfilene.Ved hjelp av klipp og lim - funksjonen kunne jeg enkelt klippe bort den lange perioden med litt sus før stemmen hørtes, likedan gikk det helt fint å klippe bort perioden med hosting.
Like nyttig var det i neste øvelse, å kopiere musikken som spiltes i forkant av stemmeopptak til perioden etter stemmeopptaket. På den måten fikk en musikk både før og etter talesekvensen.
Vi ble også kjent med mulighetene til å tone musikken ut eller inn, dvs at musikken kommer gradvis sterkere inn eller avtar gradvis.
Eksempler på opptak gjort med for lavt opptaksnivå, tale snakket inn for langt unna mikrofon og med feile lydinnstillinger viser tydelig hvorfor det er viktig å regulere innspillingsnivået før lydopptak.
Jeg så ganske fort, at programmet Audacity hadde mange muligheter til bruk under lydproduksjon. Muligheter til redigering, bruk av ulike effekter og regulering av lyd i ulike spor. Allerede neste uke kommer mer.
fredag 4. november 2011
Digitale verktøy- merverdi i læringen
Etter å ha jobbet disse uken med DKL- faget tenker jeg nå å skrive litt om hvordan digitale verktøy kan gi merverdi til undervisningen. Vi har blitt kjent med hvordan vi kan benytte digitale verktøy i forbindelse med tekst, foto og lyd. Hva kan disse faktorene bidra med i undervisningen. Under vil jeg nå presentere en liste over muligheter disse digitale verktøyene åpner for, og muligheter som dermed også gir økt læringsutbytte for elevene.
Digitale verktøy- merverdi i skolen:
- økt motivasjon.
- økt forståelse, fordi vi alle tilegner oss kunnskap på ulikt vis
- åpner for nye læringsarenaer
- åpner for utforsking og visualisering, spesielt i matematikk og naturfag
- åpner for nye veier i lese og skriveopplæringen
- åpner for autentisk bruk i språkopplæring
- muligheter til å søke informasjon
- muligheter til samarbeid
- mulighet til varierte og spennende uttrykk
- mulighet til å øve opp kritisk kildebruk
- mulighet til å arbeide med de nye tekstformene sammensatte tekster og multimodale tekster
- mulighet til å presentere arbeid gjennom tekst, bilder, film og lyd
- mulighet til effektiv og tydelig dokumentasjon
Alle disse faktorene er med på å gi elevene merverdi i undervisningen. Elevene møter varierte metoder, og kan derfor tilegne seg kunnskap og forståelse i større grad. Her finnes helt sikkert enda flere områder hvor bruk av digitale verktøy gir merverdi til undervisningen, men allerede her ser vi at det er mange forhold som taler for å benytte seg av digitale verktøy i undervisningen.
Digitale verktøy- merverdi i skolen:
- økt motivasjon.
- økt forståelse, fordi vi alle tilegner oss kunnskap på ulikt vis
- åpner for nye læringsarenaer
- åpner for utforsking og visualisering, spesielt i matematikk og naturfag
- åpner for nye veier i lese og skriveopplæringen
- åpner for autentisk bruk i språkopplæring
- muligheter til å søke informasjon
- muligheter til samarbeid
- mulighet til varierte og spennende uttrykk
- mulighet til å øve opp kritisk kildebruk
- mulighet til å arbeide med de nye tekstformene sammensatte tekster og multimodale tekster
- mulighet til å presentere arbeid gjennom tekst, bilder, film og lyd
- mulighet til effektiv og tydelig dokumentasjon
Alle disse faktorene er med på å gi elevene merverdi i undervisningen. Elevene møter varierte metoder, og kan derfor tilegne seg kunnskap og forståelse i større grad. Her finnes helt sikkert enda flere områder hvor bruk av digitale verktøy gir merverdi til undervisningen, men allerede her ser vi at det er mange forhold som taler for å benytte seg av digitale verktøy i undervisningen.
Refleksjon- uke 42. Foto i skolen
Bruk av foto i skolen har tidligere vært knyttet til valgfag og til kunst og hådtverk- faget. Årsakene til det kan blant annet være at fotoutstyret som var tilgjengelig, krevde både film og fremkalling. Dette var både dyrt og tidkrevende, og ble ikke prioritert i særlig grad i skolen. I dag har vi mye bedre muligheter. Den digitale verdenen har åpnet for enorme muligheter, dersom en ønsker å benytte seg av de.
Alle skolene idag har datamaskiner tilgjengelig, både for lærere og elever, skjønt tilbudet kan variere veldig fra skole til skole. Men dette gjør at den eneste kostnaden som er forbundet med foto-arbeid i skolen, er å anskaffe et digitalt kamera. Deretter kan elevene fotografere, redigere og se på bildene uten at det løper flere utgifter. Programmer for slikt arbeid, kan lastes ned gratis fra Internett. Picasa og Picnik er eksempel på slike program.
Gjennom dette skjønner vi at kostnadsmessige forhold gjør dette mulig, men hva mer kreves? Jo, det kreves innsats fra læreren. Læreren må sette seg inn i bruk av kameraet og må beherske programmene som skal brukes. I tillegg bør vel læreren også ha en viss kunnskap når det gjelder fotografering, virkemidler og komposisjon. Når dette er på plass, gjenstår fremdeles en ting, nemlig å vite når tid det er egnet å benytte seg av denne måten å jobbe på. Når tid gir bruken av foto merverdi for læringen. For det er jo det som er målet. Det å variere undervisningen slik at en når frem til alle elevene, og på den måten hjelper elevene til å jobbe seg fremover mot de ulike kompetansemålene i fagene.
Alle skolene idag har datamaskiner tilgjengelig, både for lærere og elever, skjønt tilbudet kan variere veldig fra skole til skole. Men dette gjør at den eneste kostnaden som er forbundet med foto-arbeid i skolen, er å anskaffe et digitalt kamera. Deretter kan elevene fotografere, redigere og se på bildene uten at det løper flere utgifter. Programmer for slikt arbeid, kan lastes ned gratis fra Internett. Picasa og Picnik er eksempel på slike program.
Gjennom dette skjønner vi at kostnadsmessige forhold gjør dette mulig, men hva mer kreves? Jo, det kreves innsats fra læreren. Læreren må sette seg inn i bruk av kameraet og må beherske programmene som skal brukes. I tillegg bør vel læreren også ha en viss kunnskap når det gjelder fotografering, virkemidler og komposisjon. Når dette er på plass, gjenstår fremdeles en ting, nemlig å vite når tid det er egnet å benytte seg av denne måten å jobbe på. Når tid gir bruken av foto merverdi for læringen. For det er jo det som er målet. Det å variere undervisningen slik at en når frem til alle elevene, og på den måten hjelper elevene til å jobbe seg fremover mot de ulike kompetansemålene i fagene.
tirsdag 1. november 2011
Øvingsoppg, uke 41. Vurdering av ulike virkemidler i fotografering
Hei. Nå har jeg lastet ned noen bilder fra Internett. For ordens skyld vil jeg presisere at dette er bilder som er publisert under Creative Commons- lisens på siden FlickrCC. Jeg vil nå se nærmere på disse bildene og prøve å finne ulike virkemidler fotografen har benyttet.
På dette bildet er det ikke tvil om hva som er hovedmotivet. Fotografen har ønsket å avbilde denne flotte sommerfuglen. For å oppnå fokus der han ønsket ser det ut som om fotografen har benyttet dybdeskarpheten. Her fremstår bakgrunnen uskarp, mens hovedmotivet fremstår skarpt i forgrunnen. I tillegg er forstyrrende elementer rundt sommerfuglen valgt bort, og fotografen fotograferer tett på motivet. Et flott bilde hvor mange av de små detaljene på sommerfuglen kommer godt fram.
Her benytter fotografen flere virkemidler for å oppnå fokus der han ønsker. Her er fargekontrastene stor, og de røde seilene tiltrekker raskt oppmerksomheten. I tillegg er motivet plassert med hensyn til tredjedels- regelen, og oppfattes både spennende og uttrykksfullt. Et nydelig bilde hvor fotografen greier å formidler både motiv og stemning på en fortryllende måte.
Dette bildet bærer ikke preg av mye farger og kontraster. Likevel fremstår hovedmotivet klart og tydelig. For det første har nok fotografen brukt dybdeskarpheten bevisst, og dermed holdt fokus i forkant av bildet. I tillegg uttrykker bildet balanse og harmoni. Her har nok fotografen vært oppmerksom på hvor i bildet han har plasser både hovedmotiv og horisontal-linjen. Han har nok tatt hensyn til seerens oppfatning av bildet, og benyttet tredjedels- regelen spesielt med tanke på hans plassering av horisontal. linjen. Det å plassere langsgående linjer i bildet omtrent langs strekene i tredjedels- regelen skaper ofte ro og harmoni i bildet. Likevel ser vi at her er ikke horisonten helt bein, men skrår nedover. Likevel fremstår ikke bildet urolig, muligens fordi høyre siden av horisont-linjen fremstår skarpere, og dermed veier opp for den noe høyere venstresiden. Også plasseringen av hovedmotivet bidrar til denne harmoni.følelsen
Refleksjon- uke 41
Ja da var det tid for mer jobbing med DKL. Etter å hatt store innleveringer i andre fag, som har ført til mindre aktivitet her, er jeg igjen klar for en økt med intensiv arbeid. Leksjonene for uke 41 og 42 inneholder mye stoff knyttet til fotografering, redigering og presentasjon av bilder. Gjennom bevisst bruk av ulike virkemidler har en mulighet til å øke bildekvaliteten betraktelig. Bruk av lys, farger, kontraster kan være effektfulle virkemidler. Likedan spiller det en rolle hvor en plasserer motivet. I det neste blogg-innlegget skal jeg presentere en del bilder, og se på hvilke virkemidler som er benyttet.
onsdag 5. oktober 2011
Øvingsoppgave, uke 40 Samskriving. Verktøy for elev-elev vurdering
Når vi snakker om samskriving, tenker jeg på samarbeid mellom flere personer, og på det ferdige produktet som et resultat hvor flere har bidratt. Samskriving kan foregå på flere måter, fra de laveste trinnene på barneskolen til prosjekter i høyskole og universitet. Hvordan kan dette være verktøy for elev-elev-vurdering?
Det å samarbeide om en oppgave, og lage et felles resultat, vil i mange anledninger være både motiverende og lærerikt. Vi kan se for oss et opplegg gjennomført i barneskolen. Elevene sitter foran PC og skal lage en fortelling, ut ifra et bilde de har foran seg. For at barna skal bli enige om hva de skal skrive, må de snakke sammen. De må fortelle hverandre hva de tror/ønsker at historien skal handle om. Her vil barna gi hverandre tilbakemeldinger kontinuerlig gjennom samtalen. Nei, det går ikke... Jeg tror heller vi må gjøre det slik.... Hva mener du med det.... Ser du det på bildet...Elevene som samarbeider vil som regel komme med utallige slike kommentarer og spørsmål til hverandre. På den måten må hver enkelt reflektere over sin egen og medelevers oppfatning. Allerede på dette nivået foregår det elev-elev-vurderinger.
Et annen måte å jobbe med samskriving på kan være en gruppeoppgave i ungdomsskolen. Gruppen fordeler arbeidsoppgaver og starter på skrivingen. Ved neste møte, enten fysisk eller ved hjelp av et samskrivingsverktøy på Internett, leser de gjennom hverandres bidrag. Da gis det mulighet for tilbakemelding til hverandre. De kan gi hverandre forslag til forbedring, ideer om hva som bør taes med og stille hverandre spørsmål. Slike situasjoner være kjempegode anledninger til elev-elev-vurderinger.
På høyskolenivå er dette også høyst aktuelt. Vi er selv akkurat igang med første mappeoppgave, og skal jobbe med denne i gruppa. Det skal bli spennende å se hvordan dette fungerer. Ser for meg at vi vil få god hjelp av hverandre og mulighet til å bidra med litt hver. Ved å gi hverandre tilbakemeldinger, stille kritiske spørsmål og komme med ulike forslag, skal vi komme frem til et felles resultat, gjerne bedre enn dersom vi jobber individuelt.
Slik jeg ser det er samskriving en flott måte å legge til rette for elev-elev-vurdering. Allerede fra småskolen kan elevene få godt utbytte av slik jobbing. Derfor tror jeg det er viktig å benytte denne måten å jobbe på, dog ikke alene men som et supplement til individuell jobbing. Jeg må si som Ole Brumm: Ja, takk. Begge deler.
Det å samarbeide om en oppgave, og lage et felles resultat, vil i mange anledninger være både motiverende og lærerikt. Vi kan se for oss et opplegg gjennomført i barneskolen. Elevene sitter foran PC og skal lage en fortelling, ut ifra et bilde de har foran seg. For at barna skal bli enige om hva de skal skrive, må de snakke sammen. De må fortelle hverandre hva de tror/ønsker at historien skal handle om. Her vil barna gi hverandre tilbakemeldinger kontinuerlig gjennom samtalen. Nei, det går ikke... Jeg tror heller vi må gjøre det slik.... Hva mener du med det.... Ser du det på bildet...Elevene som samarbeider vil som regel komme med utallige slike kommentarer og spørsmål til hverandre. På den måten må hver enkelt reflektere over sin egen og medelevers oppfatning. Allerede på dette nivået foregår det elev-elev-vurderinger.
Et annen måte å jobbe med samskriving på kan være en gruppeoppgave i ungdomsskolen. Gruppen fordeler arbeidsoppgaver og starter på skrivingen. Ved neste møte, enten fysisk eller ved hjelp av et samskrivingsverktøy på Internett, leser de gjennom hverandres bidrag. Da gis det mulighet for tilbakemelding til hverandre. De kan gi hverandre forslag til forbedring, ideer om hva som bør taes med og stille hverandre spørsmål. Slike situasjoner være kjempegode anledninger til elev-elev-vurderinger.
På høyskolenivå er dette også høyst aktuelt. Vi er selv akkurat igang med første mappeoppgave, og skal jobbe med denne i gruppa. Det skal bli spennende å se hvordan dette fungerer. Ser for meg at vi vil få god hjelp av hverandre og mulighet til å bidra med litt hver. Ved å gi hverandre tilbakemeldinger, stille kritiske spørsmål og komme med ulike forslag, skal vi komme frem til et felles resultat, gjerne bedre enn dersom vi jobber individuelt.
Slik jeg ser det er samskriving en flott måte å legge til rette for elev-elev-vurdering. Allerede fra småskolen kan elevene få godt utbytte av slik jobbing. Derfor tror jeg det er viktig å benytte denne måten å jobbe på, dog ikke alene men som et supplement til individuell jobbing. Jeg må si som Ole Brumm: Ja, takk. Begge deler.
Abonner på:
Innlegg (Atom)