Retten til tilpasset opplæring er sentral i den norske skolen. Retten er nedfelt i opplæringsloven og gjort rede for i prinsipp for opplæringen. Skulle ikke en slik tilpasning av undervisningen være tilstrekkelig for noen elever, slik at de ikke har utbytte av ordinert undervisningstilbud, har de ytterlidere rettigheter. Disse rettighetene står omtalt i opplæringslovens kapittel 5. Hva er så forskjellen på disse to rettighetene.
For det første skal retten til tilpasset opplæring først og fremst imøtekommes innafor skolens ordinære undervisningstilbud og ved hjelp av skolens ordinære ressurser. For de elevene som ikke har tilfredsstillende utbytte av denne undervisningen, skal det gis spesialtilpasset undervisning. I slike tilfeller dreier det seg oftest om elever som etter sakkyndig vurdering, tildeles ekstra ressurser. Ressurser som skal benyttes i arbeidet med den enkelte elev. Slike elever har krav på en individuell oppfølgingsplan, med egne mål for arbeidet.
På hvilken måte kan skolen imøtekomme kravet om tilpasset opplæring? Tilpasset opplæring kan oppfattes svært forskjellig. For noen dreier dette seg om metoder og bestemte tiltak, mens for andre dreier dette seg om en pedagogisk plattform i bunnen for all undervisning. Ved å se på dette som bestemte metoder eller tiltak, begrenser mulighetene seg straks, med tanke på at det ofte er kun en lærer inne i klasserommet. Det gir liten mulighet til å følge opp hver enkelt elev med spesielle tiltak. Dersom en heller lar målet om tilpasset undervisning ligge i botn for planlegging av all undervisning har man slik jeg ser det, mye større sannsynlighet for å lykkes. Ved å velge undervisningsformer som tar hensyn til flest mulig av elevene når læreren frem til flest mulig. Vi vet at mennesker tilegner seg kunnskap på ulikt vis, derfor er det viktig med variasjon i undervisningen. På den måten kan flere elever oppleve utfordringer og ikke minst oppleve mestring. Variert undervisning vil dermed ikke kun bidra til bredere innsikt og forståelse, men også bidra til økt motivasjon i skolehverdagen.
Hvilken rolle spiller digitale verktøy i denne prosessen. Bruk av digitale verktøy åpner for nye muligheter i undervisningen. På den måten bidrar dette i seg selv til å nå flere elever enn før.
I tillegg vil en kunne jobbe systematisk ved hjelp av pedagogiske programmer. Her finnes mye spennende, alt fra enklere spill med tanke på drill av praktiske ferdighete, spill med økende progresjon alt etter elevenes prestasjoner, samt kompliserte utforskerspill som tar sikte på å utnytte elevenes nysgjerrighet og utforskertrang. På den måten kan disse spillene være til hjelp slik at elevene utvikler sin forståelse og erfaring med det aktuelle emnet.
Et annet forhold som også er av betydning er at mange elever benytter pc i stor grad på fritiden. Dermed behersker de dette verktøyet og liker å holde på med det. Ofte kan det være med å skape arbeidro i timene, og hjelpe elevene til å holde konsentrasjonen oppe gjennom arbeidsøkten. Tryggheten av å beherske et verktøy er i så måte viktig for læringen, og for noen kan det dermed være en fordel både å lese og skrive gjennom pc. De leser effektivt på skjermen, og tilegner seg kunnskap i større grad enn ved lesing i bok.
Ved bruk av pc til skrivingen, kan en enkelt innstallere rettskrivningsprogram også. Dermed får elevene kontinuerlig tilbakemeldinger på rettskrivningen i løpet av skriveprosessen, noe som igjen hjelper elevene til å tenke over hvordan ordene skrives. Veldig lærerikt for de som strever med rettskriving.
I språkopplæringen er det mulighet for elevene til å lytte til riktig uttale av ord, og på den måten tilegne seg verdifull kunnskap også i fremmedspråk.
Alle disse forholdene som jeg har pekt på i dette innlegget kan bidra til merverdi i undervisningen. Muligheten til å variere er til stede, og ved riktig bruk vil dette kunne hjelpe mange elever til økt læringsutbytte. På den måten kan bruken av digitale verktøy bidra til å redusere behovet for spesialundervisning i mange av fagene.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------
Kilder:http:
leksjon, uke 5, fronter HVO
http://www.lovdata.no/all/tl-19980717-061-001.html#1-3
http://www.udir.no/Lareplaner/Prinsipp-for-opplaringa/Tilpassa-opplaring-og-likeverdige-foresetnader/
tirsdag 31. januar 2012
mandag 30. januar 2012
uke 4: Bruk av tankekart i skolen
Da har jeg laget to enkle digitale tankekart ved hjelp av det nettbaserte programmet Mindomo. Jeg har benyttet to forskjellige layout. Grunnen til jeg gjorde det var for å vise ulike presentasjoner av samme tanker. Jeg tenker at valg av layout avhenger av hva tankekartet skal benyttes til. Det ene forslaget mitt er et sirkelformet tankekart, med en midtsirkel med flere armer ut til mindre bobler. Du kan se det her: http://www.mindomo.com/view.htm?m=9e2c66a76e4347c9b9f6cc8662b85c13 Slik jeg ser det egner et slikt tankekart seg først og fremst til idemyldring. Her kan ulike ideer knyttet til et bestemt begrep, arrangement, spørsmål el.l noteres i tilknytning til midtsirkelen. Denne typen tankekart systematiserer ikke informasjonen i særlig grad, men hjelper elevene til å komme igang med skrivingen.
Dersom en velger en annen oppbygging av tankekartet er det mulig å systematisere ideene etterhvert som de noteres. Se litt på det andre eksemplet som jeg har laget:
http://www.mindomo.com/view.htm?m=beac493313754de7ad1e9a3c16ebd2d8
Her ser dere samme informasjon som i første eksempel, men presentert på en ryddigere måte. Dersom jeg skulle brukt tankekart i forbindelse med større innleveringer ville jeg ha valgt sistnevnte layout til fordel for den første. Grunnen til det er at det er lettere å holde oversikt og få en god struktur i oppgaven.
Dette er bare to eksempler på hvordan enkle tankekart kan lages. Vi vet derimot at slike kart kan utvides i betydelig større grad. Noen velger å skrive oppgavene delvis ferdige gjennom å stadig utvide tankekartet. Da er det en stor fordel å kunne benytte digitale verktøy til dette arbeidet, slik at en slipper å skrive det samme på nytt flere ganger, eller slipper å lime flere ark sammen fordi tankekartet ble større enn først antatt.
Bruken av tankekart er nyttige hjelpemidler i skolehverdagen, og kun ved å se på de to forslagene jeg laget, ser vi at vi har mange muligheter til å nyttigjøre slike verktøy. I tillegg vil det helt sikkert være mange andre situasjoner som kunne vært nevnt, alt avhengig av årstrinn, nivå, formål m.m.
Dersom en velger en annen oppbygging av tankekartet er det mulig å systematisere ideene etterhvert som de noteres. Se litt på det andre eksemplet som jeg har laget:
http://www.mindomo.com/view.htm?m=beac493313754de7ad1e9a3c16ebd2d8
Her ser dere samme informasjon som i første eksempel, men presentert på en ryddigere måte. Dersom jeg skulle brukt tankekart i forbindelse med større innleveringer ville jeg ha valgt sistnevnte layout til fordel for den første. Grunnen til det er at det er lettere å holde oversikt og få en god struktur i oppgaven.
Dette er bare to eksempler på hvordan enkle tankekart kan lages. Vi vet derimot at slike kart kan utvides i betydelig større grad. Noen velger å skrive oppgavene delvis ferdige gjennom å stadig utvide tankekartet. Da er det en stor fordel å kunne benytte digitale verktøy til dette arbeidet, slik at en slipper å skrive det samme på nytt flere ganger, eller slipper å lime flere ark sammen fordi tankekartet ble større enn først antatt.
Bruken av tankekart er nyttige hjelpemidler i skolehverdagen, og kun ved å se på de to forslagene jeg laget, ser vi at vi har mange muligheter til å nyttigjøre slike verktøy. I tillegg vil det helt sikkert være mange andre situasjoner som kunne vært nevnt, alt avhengig av årstrinn, nivå, formål m.m.
fredag 27. januar 2012
Uke 3. Sosiale medier- viktig med ny kunnskap
Skjønner bare mer og mer hvor riktig det var for meg å tilegne meg ny kunnskap om digitale verktøy. Med det mål for øyet å skulle undervise i dagens skole, er det viktig å innhente kunnskap på dette området.
Nå høres det kanskje ut som jeg er eldgammel og ikke vant til å benytte data og Internett, men sannheten er at jeg er i starten av 30- årene og benytter digitale medier hver eneste dag. Likevel går utviklingen i den digitale verden så fort, at alt som var nytt for 10 år siden, i denne sammenheng er eldgammelt.
Derfor, for å kunne møte elevene med et tilfredsstillende utgangspunkt, finner jeg det nødvendig å holde meg oppdatert også på dette feltet. Hvis ikke vil elevene langt ned i barneskolen, kunne mer enn læreren. Det vil etterhvert bety at elever og lærere befinner seg på helt forskjellige planeter i denne sammenheng, og læreren dermed ikke har mulighet til å la elevene benytte sine digitale ferdigeheter i faglig og konstruktivt arbeid.
Vår 11 år gamle datter overhørte at jeg snakket om opprettelsen av en wiki, i forbindelse med dette studiet, og kjapt kom det fra henne: "Åh, det jobbet vi med på skolen idag." Tydeligvis hadde hun god oversikt over hva dette dreide seg om, og hadde allerede benyttet dette verktøyet flere ganger på skolen. Allerede mer enn mamma.
Slike små aha- opplevelser viser i all fall meg, at behovet for å tilegne seg ny kunnskap og nye ferdigheter angående digitale verktøy stadig er til stede. Tenker at dette er svært viktig for alle som nå utdanner seg til lærere, og som skal være de som skal veilede og legge til rette for kommende generasjoner.
Så nå er også min første wiki opprettet og klar til bruk. Spennende og ikke bare skulle være bruker lenger, men også bidra med eget arbeid.
Nå høres det kanskje ut som jeg er eldgammel og ikke vant til å benytte data og Internett, men sannheten er at jeg er i starten av 30- årene og benytter digitale medier hver eneste dag. Likevel går utviklingen i den digitale verden så fort, at alt som var nytt for 10 år siden, i denne sammenheng er eldgammelt.
Derfor, for å kunne møte elevene med et tilfredsstillende utgangspunkt, finner jeg det nødvendig å holde meg oppdatert også på dette feltet. Hvis ikke vil elevene langt ned i barneskolen, kunne mer enn læreren. Det vil etterhvert bety at elever og lærere befinner seg på helt forskjellige planeter i denne sammenheng, og læreren dermed ikke har mulighet til å la elevene benytte sine digitale ferdigeheter i faglig og konstruktivt arbeid.
Vår 11 år gamle datter overhørte at jeg snakket om opprettelsen av en wiki, i forbindelse med dette studiet, og kjapt kom det fra henne: "Åh, det jobbet vi med på skolen idag." Tydeligvis hadde hun god oversikt over hva dette dreide seg om, og hadde allerede benyttet dette verktøyet flere ganger på skolen. Allerede mer enn mamma.
Slike små aha- opplevelser viser i all fall meg, at behovet for å tilegne seg ny kunnskap og nye ferdigheter angående digitale verktøy stadig er til stede. Tenker at dette er svært viktig for alle som nå utdanner seg til lærere, og som skal være de som skal veilede og legge til rette for kommende generasjoner.
Så nå er også min første wiki opprettet og klar til bruk. Spennende og ikke bare skulle være bruker lenger, men også bidra med eget arbeid.
fredag 20. januar 2012
Uke 2: Sosiale medier- hvilken rolle spiller de
Da er andre semester igang og vi jobber med temaet sosiale medier. Øvingsoppgaven denne uken gikk ut på å melde seg inn i tre ulike nettsamfunn. Det har jeg nå gjort, og har brukt tiden etter på å bli kjent med de ulike, og se på hvilke muligheter og utfordringer slike nettsamfunn kan gi til brukeren.
Facebook, med mer enn 600 millioner brukere, er et av de største og mest kjente nettsamfunn vi har. Bare i Norge var det i mars 2011, 2.53 millioner medlemmer. Det gjør Norge til et av de fremste landene i verden, når det gjelder hvor stor andel av befolkningen som benytter facebook.
Del og bruk er et nettsamfunn som i første rekke henvender seg til personer innenfor pedagogiske yrker. Inntrykket er at brukerne i hovedsak hører til den voksne generasjonen med interesse for undervisning og annen pedagogisk virksomhet, lærere, forskere m.fl. Brukerne deler informasjon, tips og erfaringer. De diskuterer interessante emner og utfordringer, og kan gi hverandre tilbakemeldinger og synspunkter.
MSN, er det tredje nettsamfunnet jeg har meldt meg inn i. Det er et chatteprogram eller et direktemeldingsnettverk, som lastes ned på brukerens egen PC. Med over en million brukere er det det mest brukte av slike nettverk. Her kan brukeren kommunisere med persomer man har lagt til på vennelisten, og som bruker er man ikke offentlig tilgjengelig. Brukerne kan sende meldinger, bilder og animasjoner til hverandre.
Bruken av forskjellige nettsamfunn er svært utbredt i dagens samfunn. Dagens unge vokser opp med det som en del av sin hverdag. Derfor stiller mange spørsmål om dette også bør være en del av ungdommens skolehverdag, eller dette kun bør foregå i fritiden. Gir slike sosiale medier nye muligheter til undervisningen eller er de i størst grad et forstyrrende element som ødelegger undervisningssituasjonen.
Disse aktuelle spørsmålene er høyst aktuelle, og vi finner mange delte meninger. I boka Mediegenerasjonen av Ingunn Hagen og Thomas Wold presenteres flere sider av nettopp disse spørsmålene. Det viser at vår oppfatning av hvert enkelt medium, ligger til grunn for hvor ofte og i hvilken grad vi mener barn og unge bør delta på de ulike tilbudene.
Som vi skjønner opptar disse spørsmålene svært mange i samfunnet, og debattene går på ulike arena. Spør du meg, er det kjempeflott med mye engasjement omkring emnet, fordi foreldre og andre omsorgspersoner på den måten kan dele fakta, synspunkter og erfaringer. Det er med å bidra til at de voksne bryr seg om hva barna driver med på nettet, og ikke bare overlater barna til en PC. Barna trenger oppfølging og rettledning, ja i det hele tatt kjøreregler for bruk av Internett.
........................................................................................................................................
Hagen, Ingunn og Wold, Thomas. Mediegenerasjonen- barn og unge i det nye medielandskapet.Fagernes, det norske forlaget 2009
http://www.synlighet.no/facebook/statistikk-antall-brukere/
http://delogbruk.ning.com/group/undervisningsopplegg
http://delogbruk.ning.com/group/undervisningsopplegg
Facebook, med mer enn 600 millioner brukere, er et av de største og mest kjente nettsamfunn vi har. Bare i Norge var det i mars 2011, 2.53 millioner medlemmer. Det gjør Norge til et av de fremste landene i verden, når det gjelder hvor stor andel av befolkningen som benytter facebook.
Del og bruk er et nettsamfunn som i første rekke henvender seg til personer innenfor pedagogiske yrker. Inntrykket er at brukerne i hovedsak hører til den voksne generasjonen med interesse for undervisning og annen pedagogisk virksomhet, lærere, forskere m.fl. Brukerne deler informasjon, tips og erfaringer. De diskuterer interessante emner og utfordringer, og kan gi hverandre tilbakemeldinger og synspunkter.
MSN, er det tredje nettsamfunnet jeg har meldt meg inn i. Det er et chatteprogram eller et direktemeldingsnettverk, som lastes ned på brukerens egen PC. Med over en million brukere er det det mest brukte av slike nettverk. Her kan brukeren kommunisere med persomer man har lagt til på vennelisten, og som bruker er man ikke offentlig tilgjengelig. Brukerne kan sende meldinger, bilder og animasjoner til hverandre.
Bruken av forskjellige nettsamfunn er svært utbredt i dagens samfunn. Dagens unge vokser opp med det som en del av sin hverdag. Derfor stiller mange spørsmål om dette også bør være en del av ungdommens skolehverdag, eller dette kun bør foregå i fritiden. Gir slike sosiale medier nye muligheter til undervisningen eller er de i størst grad et forstyrrende element som ødelegger undervisningssituasjonen.
Disse aktuelle spørsmålene er høyst aktuelle, og vi finner mange delte meninger. I boka Mediegenerasjonen av Ingunn Hagen og Thomas Wold presenteres flere sider av nettopp disse spørsmålene. Det viser at vår oppfatning av hvert enkelt medium, ligger til grunn for hvor ofte og i hvilken grad vi mener barn og unge bør delta på de ulike tilbudene.
Som vi skjønner opptar disse spørsmålene svært mange i samfunnet, og debattene går på ulike arena. Spør du meg, er det kjempeflott med mye engasjement omkring emnet, fordi foreldre og andre omsorgspersoner på den måten kan dele fakta, synspunkter og erfaringer. Det er med å bidra til at de voksne bryr seg om hva barna driver med på nettet, og ikke bare overlater barna til en PC. Barna trenger oppfølging og rettledning, ja i det hele tatt kjøreregler for bruk av Internett.
........................................................................................................................................
Hagen, Ingunn og Wold, Thomas. Mediegenerasjonen- barn og unge i det nye medielandskapet.Fagernes, det norske forlaget 2009
http://www.synlighet.no/facebook/statistikk-antall-brukere/
http://delogbruk.ning.com/group/undervisningsopplegg
http://delogbruk.ning.com/group/undervisningsopplegg
torsdag 24. november 2011
Uke 47.Øvingsoppgave 2. Vurdering av hensyn
I leksjonen vår denne uken er det avbildet tre barn under lek på en lekeplass. Ingen av barna viser ansiktene, og vi ser de i aktivitet i et lekestativ. Vi får oppgitt to ulike situasjoner der vi skal vurdere hvilke hensyn som må tas før eventuell publisering av dette bildet.
Situasjon 1. Leksjonskriver Kjell er fotograf. Det er hans barn.
Situasjon 2. Jeg selv er fotograf. Det er "mine" elever.
Situasjon1: Kjell er fotograf, da er opphavsretten til bildet hans. Bildet kan ikke være veldig gammelt siden de avbilder hans egne barn, og jeg må jeg ha hans tillatelse til å publisere bildet. Punkt to som må vurderes er om det må tas hensyn til personvern. På dette bildet mener jeg at vi ikke trenger det. Ingen av barna viser ansiktet sitt,og det ser ut slik for meg at fokuset i bildet er å formidle situasjonen som barna er i. Bildet er på ingen måte krenkende for de avbildede barna, og er for meg aldeles harmløst. Derfor mener jeg at dette bildet kommer inn under det som på datatilsynets sider omtales som situasjonsbilder. På bakgrunn av dette mener jeg at dersom Kjell samtykket i publisering, kunne jeg gjøre det.
( En annen sak er at dersom dette bildet krevde samtykke med hensyn på personvern, ville det vært Kjell som skulle gitt dette, siden det er hans barn, og de som er avbildet trolig er under 15 år. )
Situasjon 2: Jeg er selv fotograf, da er opphavsretten min egen. Bildet er fremdeles det samme som i situasjon 1, etter min vurdering et situasjonsbilde. Derfor mener jeg at jeg kan publisere dette bildet på Internett, hvis ønskelig.
( I dette tilfellet ville det vært elevenes foreldre/foresatte som måtte gitt samtykke til publisering, dersom det skulle tas hensyn til personvern.)
----------------------------------------------------------------------------------------
Kilde:
Antwort, Kjell. Hensyn. Leksjon i DKL101, høst 2011. Tilgjengelig i fronter ved Høgskolen i Volda.
Datatilsynets nettsider. Tilgjengelig fra:
http://www.datatilsynet.no/templates/article____881.aspx (Lastet ned 24.11.11)
Situasjon 1. Leksjonskriver Kjell er fotograf. Det er hans barn.
Situasjon 2. Jeg selv er fotograf. Det er "mine" elever.
Situasjon1: Kjell er fotograf, da er opphavsretten til bildet hans. Bildet kan ikke være veldig gammelt siden de avbilder hans egne barn, og jeg må jeg ha hans tillatelse til å publisere bildet. Punkt to som må vurderes er om det må tas hensyn til personvern. På dette bildet mener jeg at vi ikke trenger det. Ingen av barna viser ansiktet sitt,og det ser ut slik for meg at fokuset i bildet er å formidle situasjonen som barna er i. Bildet er på ingen måte krenkende for de avbildede barna, og er for meg aldeles harmløst. Derfor mener jeg at dette bildet kommer inn under det som på datatilsynets sider omtales som situasjonsbilder. På bakgrunn av dette mener jeg at dersom Kjell samtykket i publisering, kunne jeg gjøre det.
( En annen sak er at dersom dette bildet krevde samtykke med hensyn på personvern, ville det vært Kjell som skulle gitt dette, siden det er hans barn, og de som er avbildet trolig er under 15 år. )
Situasjon 2: Jeg er selv fotograf, da er opphavsretten min egen. Bildet er fremdeles det samme som i situasjon 1, etter min vurdering et situasjonsbilde. Derfor mener jeg at jeg kan publisere dette bildet på Internett, hvis ønskelig.
( I dette tilfellet ville det vært elevenes foreldre/foresatte som måtte gitt samtykke til publisering, dersom det skulle tas hensyn til personvern.)
----------------------------------------------------------------------------------------
Kilde:
Antwort, Kjell. Hensyn. Leksjon i DKL101, høst 2011. Tilgjengelig i fronter ved Høgskolen i Volda.
Datatilsynets nettsider. Tilgjengelig fra:
http://www.datatilsynet.no/templates/article____881.aspx (Lastet ned 24.11.11)
Uke 47. Øvingsoppgave 1. Publisering av bilder i skolesammenheng
Internett har åpnet opp for muligheter til å dele og spre informasjon verden over med enkle tastetrykk. Bilder, tekster og musikk sendes på tvers av verdenshav og kontinent. Dette er virkeligheten vi har å forholde oss til i den digitale verden vi lever i. En virkelighet som setter store krav til hensyn for hvert enkelt menneskes ønske. Videre i dette innlegget skal det dreie seg om publisering av bilder i skolesammenheng, både når det gjelder klassebilder og bilder tatt i andre aktuelle situasjoner.
Klassebilder: Klassebilder avbilder portretter av identifiserbare personer. Det er personene som er i fokus og ikke en aktivitet eller situasjon som avbildes. Derfor vil det være minst to forhold som må avklares før publisering. Disse forholdene gjelder hensyn til opphavsrett og personvern. Opphavsretten tilhører personen som har tatt bildet, og tillatelse til publisering må hentes fra vedkommende. Det som er minst like viktig er å hente tillatelse fra alle personene som er på bildet. Det vil si, i skolens tilfeller er det ofte snakk om barn under 15 år, og da er det barnas foresatte som må samtykke til at bildene kan legges ut. For at foresatte skal kunne ta en kvalifisert avgjørelse er det viktig at foreldrene kjenner risikomomentene. Foresatte må få tilstrekkelig opplysninger og få tid til å reflektere over om de virkelig ønsker det.
Hva kan så være risikomomenter i slike tilfeller? Jo, så snart bildet er publisert på Internett, er risikoen for misbruk til stede. Spesielt kan dette være uheldig dersom bildet publiseres sammen med navn på elevene. Da er barnets utseende, navn og bostedområde tilgjengelig for hvem som helst. Disse opplysningene kan være interessante for mange, blant annet kommersielle aktører, men langt alvorligere er det dersom disse opplysningene kommer i hender på personer som ikke skal ha kunnskap om barnets bosted.
I tillegg vet vi at det er enkelt å klippe personer ut av et bilde og flytte det inn i et annet. På den måten mister man kontroll over bildet, og barnet kan oppleve å fremstilles i en høyst uønsket sammenheng. Hvor utbredt slike tilfeller er har jeg ikke oversikt over, men dessverre er det et faktum at slikt foregår.
På bakgrunn av disse faktorene mener jeg at en skole bør være veldig varsom med å legge ut bilder av elevene, spesielt sammen med navn. Tenker på at det er vel strengt tatt ikke nødvendig å publisere disse bildene på nett. De som har størst interesse for slike bilder er vel foresatte og nærmeste familie, og muligheten til å dele bildene med dem er likevel til stede.
Bilder i andre skole-situasjoner: Bilder tatt i forbindelse med klasseturer, ekskursjoner eller andre arrangement tas ofte av elevene selv eller læreren. På den måten er opphavsretten ofte ens egen, eller enkelt å klarere med kollega eller elever. Når det gjelder hensyn til personvern vil det gjelde samme regler som forrige avsnitt, så lenge det er personene på bildet som er i fokus. Skulle bildene derimot avbilde en gruppe elever i en aktivitet eller en situasjon, der målet er å formidle selve situasjonen, kan saken stille seg annerledes. På datatilsynets sider ser vi at det står at slike bilder kan offentliggjøres uten samtykke, dersom det er snakk om
harmløse bilder som ikke på noen måte kan virke krenkende. Her må det kanskje utøves skjønn. Men jeg tenker at en god regel i skolesammenheng er at så lenge personene på bildet er identifiserbare, skal det hentes inn tillatelse uansett situasjon disse benyttes i. Med identifiserbare mener jeg , at elevenes ansikt er synlig på bildet.
------------------------------------------------------------------------------------------
Kilder:
Antwort, Kjell. Hensyn. Leksjon i DKL101, høst 2011. Tilgjengelig i fronter ved Høgskolen i Volda.
Datatilsynets nettsider. Tilgjengelig fra: http://www.datatilsynet.no/templates/article____881.aspx ( Lastet ned 24.11.11)
Klassebilder: Klassebilder avbilder portretter av identifiserbare personer. Det er personene som er i fokus og ikke en aktivitet eller situasjon som avbildes. Derfor vil det være minst to forhold som må avklares før publisering. Disse forholdene gjelder hensyn til opphavsrett og personvern. Opphavsretten tilhører personen som har tatt bildet, og tillatelse til publisering må hentes fra vedkommende. Det som er minst like viktig er å hente tillatelse fra alle personene som er på bildet. Det vil si, i skolens tilfeller er det ofte snakk om barn under 15 år, og da er det barnas foresatte som må samtykke til at bildene kan legges ut. For at foresatte skal kunne ta en kvalifisert avgjørelse er det viktig at foreldrene kjenner risikomomentene. Foresatte må få tilstrekkelig opplysninger og få tid til å reflektere over om de virkelig ønsker det.
Hva kan så være risikomomenter i slike tilfeller? Jo, så snart bildet er publisert på Internett, er risikoen for misbruk til stede. Spesielt kan dette være uheldig dersom bildet publiseres sammen med navn på elevene. Da er barnets utseende, navn og bostedområde tilgjengelig for hvem som helst. Disse opplysningene kan være interessante for mange, blant annet kommersielle aktører, men langt alvorligere er det dersom disse opplysningene kommer i hender på personer som ikke skal ha kunnskap om barnets bosted.
I tillegg vet vi at det er enkelt å klippe personer ut av et bilde og flytte det inn i et annet. På den måten mister man kontroll over bildet, og barnet kan oppleve å fremstilles i en høyst uønsket sammenheng. Hvor utbredt slike tilfeller er har jeg ikke oversikt over, men dessverre er det et faktum at slikt foregår.
På bakgrunn av disse faktorene mener jeg at en skole bør være veldig varsom med å legge ut bilder av elevene, spesielt sammen med navn. Tenker på at det er vel strengt tatt ikke nødvendig å publisere disse bildene på nett. De som har størst interesse for slike bilder er vel foresatte og nærmeste familie, og muligheten til å dele bildene med dem er likevel til stede.
Bilder i andre skole-situasjoner: Bilder tatt i forbindelse med klasseturer, ekskursjoner eller andre arrangement tas ofte av elevene selv eller læreren. På den måten er opphavsretten ofte ens egen, eller enkelt å klarere med kollega eller elever. Når det gjelder hensyn til personvern vil det gjelde samme regler som forrige avsnitt, så lenge det er personene på bildet som er i fokus. Skulle bildene derimot avbilde en gruppe elever i en aktivitet eller en situasjon, der målet er å formidle selve situasjonen, kan saken stille seg annerledes. På datatilsynets sider ser vi at det står at slike bilder kan offentliggjøres uten samtykke, dersom det er snakk om
harmløse bilder som ikke på noen måte kan virke krenkende. Her må det kanskje utøves skjønn. Men jeg tenker at en god regel i skolesammenheng er at så lenge personene på bildet er identifiserbare, skal det hentes inn tillatelse uansett situasjon disse benyttes i. Med identifiserbare mener jeg , at elevenes ansikt er synlig på bildet.
------------------------------------------------------------------------------------------
Kilder:
Antwort, Kjell. Hensyn. Leksjon i DKL101, høst 2011. Tilgjengelig i fronter ved Høgskolen i Volda.
Datatilsynets nettsider. Tilgjengelig fra: http://www.datatilsynet.no/templates/article____881.aspx ( Lastet ned 24.11.11)
onsdag 23. november 2011
Lenker til noen av mine kommentarer
Her kommer en oversikt over noen av mine kommentarer gjort til andre medstudenter. Jeg vil kort si litt om hva jeg har kommentert, og legge ved lenken slik at du har mulighet til å følge den.
1. kommentar, emne innføring
Jeg har nå i ettertid vært inne og kommentert Berits aller første blogginnlegg, nemlig testinnlegget. Grunnen til at jeg valgte å legge inne en kommentar her, var for å sette ord på hvordan de første dagene og ukene forløp. Frustrerte fruer i ukjent farvann. Det er deilig å kjenne at denne frustrasjonen har sluppet taket og man gradvis har gjenvunnet kontrollen. Her kan du se kommentaren og Berits innlegg: http://beritge.blogspot.com/2011/09/berite-studieblogg-for-dkl-dette-er.html#comment-form
2. kommentar, emne digital plattform
Jeg har lagt inn en kommentar i Ellendas studieblogg. Her deler jeg noen tanker om hvordan jeg som mor opplever det å bruke digital kommunikasjon mellom hjem og skole. Her kan du se kommentaren, og Ellendas innlegg. http://ellendah.blogspot.com/2011/09/its-learning-en-digital-plattform-for.html#comment-form
3. kommentar, emne tekst
Birgitte har skrevet et innlegg om samskriving og elev-elev-vurdering. Et interessant innlegg hvor det pekes på flere viktige aspekter ved denne type skriving. Vil du lese dette innlegget og se min kommentar kan du følge denne lenken: http://birgitkr.blogspot.com/2011/10/samskriving-et-verkty-for-elev-elev.html#comment-form
4. kommentar, emne bilder
Birgitte har laget en flott film som eksempel på hvordan en kan ta med seg utenforliggende steder inn i klasserommet dersom man av ulike årsaker ikke har mulighet til å oppsøke disse stedene med elevene. Et flott eksempel som kan overføres til mange situasjoner i skolesammenheng. Ta en titt selv så får du se: http://birgitkr.blogspot.com/2011/10/film-pa-rusletur-i-ravnedalen.html#comment-form
5. kommentar, emne bilder
Under emnet bilder, har Carina kommentert et flott fotografi av en rosa blomst. Bildet er et godt eksempel på hvordan en fotograf kan benytte ulike virkemidler for å oppnå fokus der han ønsker. For å se dette bildet, og lese det Carina har skrevet, kan du følge lenken under. Her vil du også finne kommentaren jeg har gitt henne.
http://carinalh.blogspot.com/2011/10/greatest-treasures-are-those-invisible.html#comment-form
6. kommentar, emne lyd
Ellenda har laget et svært interessant blogginnlegg om tema regnbuelesing. Hun presenterer hovedprinsippene i denne metoden. En metode som benytter lyd og repetert lesing for å hjelpe barna til bedre lesehastighet og forståelse. Høres dette interessant ut finner du både innlegget og kommentarene ved å følge denne lenken: http://ellendah.blogspot.com/2011/11/regnbuelesing-et-effektivt-lesekurs-for.html
7. kommentar, emne lyd
Lone har skrevet et innlegg om bruk av lyd i skolen. Hun presenterer sine tanker omkring emnet. I kommentaren til henne fortalte jeg i korthet om en erfaring jeg gjorde nå i høst. Den dreier seg om et prosjekt hvor det tydelig fremkommer at bruk av digitale hjelpemidler i mange tilfeller gir en ny dimensjon til stoffet. Hvis du vil lese det jeg fortalte Lone, kan du bare klikke på følgende lenke:
http://skavlone.blogspot.com/2011/11/lyd-i-skolen.html#comment-form
8. kommentar, emne regneark
Blogginnlegget som jeg har kommenter er presentert i Berits studieblogg. Her forteller hun om erfaringer hun har gjort seg ved bruk av regneark i skolen. Hun presenterer også tanker om hvordan hun på flere måter kan nyttiggjøre dette verktøyet i undervisningssammenheng. Her følger lenken til dette innlegget, samt kommentar:
http://beritge.blogspot.com/2011/11/vingsoppgave-5.html#comment-form
9. kommentar, emne hensyn.
Under emne hensyn har jeg kommentert et blogginnlegg i ellendas studieblogg. Innlegget omhandler rutinene ved hennes skole når det gjelder innhenting av samtykke fra foresatte til å legge bilder ut på Internett. I kommentaren stilte jeg spørsmål til hvor ofte de fornyet slike avtaler. Dette er et svært aktuelt tema, og er du interessert i å lese innlegget og kommentaren kan du følge denne lenken:
http://ellendah.blogspot.com/2011/11/personvern-og-opphavsrett.html?showComment=1322308120917#c1788210215188161535 .
1. kommentar, emne innføring
Jeg har nå i ettertid vært inne og kommentert Berits aller første blogginnlegg, nemlig testinnlegget. Grunnen til at jeg valgte å legge inne en kommentar her, var for å sette ord på hvordan de første dagene og ukene forløp. Frustrerte fruer i ukjent farvann. Det er deilig å kjenne at denne frustrasjonen har sluppet taket og man gradvis har gjenvunnet kontrollen. Her kan du se kommentaren og Berits innlegg: http://beritge.blogspot.com/2011/09/berite-studieblogg-for-dkl-dette-er.html#comment-form
2. kommentar, emne digital plattform
Jeg har lagt inn en kommentar i Ellendas studieblogg. Her deler jeg noen tanker om hvordan jeg som mor opplever det å bruke digital kommunikasjon mellom hjem og skole. Her kan du se kommentaren, og Ellendas innlegg. http://ellendah.blogspot.com/2011/09/its-learning-en-digital-plattform-for.html#comment-form
3. kommentar, emne tekst
Birgitte har skrevet et innlegg om samskriving og elev-elev-vurdering. Et interessant innlegg hvor det pekes på flere viktige aspekter ved denne type skriving. Vil du lese dette innlegget og se min kommentar kan du følge denne lenken: http://birgitkr.blogspot.com/2011/10/samskriving-et-verkty-for-elev-elev.html#comment-form
4. kommentar, emne bilder
Birgitte har laget en flott film som eksempel på hvordan en kan ta med seg utenforliggende steder inn i klasserommet dersom man av ulike årsaker ikke har mulighet til å oppsøke disse stedene med elevene. Et flott eksempel som kan overføres til mange situasjoner i skolesammenheng. Ta en titt selv så får du se: http://birgitkr.blogspot.com/2011/10/film-pa-rusletur-i-ravnedalen.html#comment-form
5. kommentar, emne bilder
Under emnet bilder, har Carina kommentert et flott fotografi av en rosa blomst. Bildet er et godt eksempel på hvordan en fotograf kan benytte ulike virkemidler for å oppnå fokus der han ønsker. For å se dette bildet, og lese det Carina har skrevet, kan du følge lenken under. Her vil du også finne kommentaren jeg har gitt henne.
http://carinalh.blogspot.com/2011/10/greatest-treasures-are-those-invisible.html#comment-form
6. kommentar, emne lyd
Ellenda har laget et svært interessant blogginnlegg om tema regnbuelesing. Hun presenterer hovedprinsippene i denne metoden. En metode som benytter lyd og repetert lesing for å hjelpe barna til bedre lesehastighet og forståelse. Høres dette interessant ut finner du både innlegget og kommentarene ved å følge denne lenken: http://ellendah.blogspot.com/2011/11/regnbuelesing-et-effektivt-lesekurs-for.html
7. kommentar, emne lyd
Lone har skrevet et innlegg om bruk av lyd i skolen. Hun presenterer sine tanker omkring emnet. I kommentaren til henne fortalte jeg i korthet om en erfaring jeg gjorde nå i høst. Den dreier seg om et prosjekt hvor det tydelig fremkommer at bruk av digitale hjelpemidler i mange tilfeller gir en ny dimensjon til stoffet. Hvis du vil lese det jeg fortalte Lone, kan du bare klikke på følgende lenke:
http://skavlone.blogspot.com/2011/11/lyd-i-skolen.html#comment-form
8. kommentar, emne regneark
Blogginnlegget som jeg har kommenter er presentert i Berits studieblogg. Her forteller hun om erfaringer hun har gjort seg ved bruk av regneark i skolen. Hun presenterer også tanker om hvordan hun på flere måter kan nyttiggjøre dette verktøyet i undervisningssammenheng. Her følger lenken til dette innlegget, samt kommentar:
http://beritge.blogspot.com/2011/11/vingsoppgave-5.html#comment-form
9. kommentar, emne hensyn.
Under emne hensyn har jeg kommentert et blogginnlegg i ellendas studieblogg. Innlegget omhandler rutinene ved hennes skole når det gjelder innhenting av samtykke fra foresatte til å legge bilder ut på Internett. I kommentaren stilte jeg spørsmål til hvor ofte de fornyet slike avtaler. Dette er et svært aktuelt tema, og er du interessert i å lese innlegget og kommentaren kan du følge denne lenken:
http://ellendah.blogspot.com/2011/11/personvern-og-opphavsrett.html?showComment=1322308120917#c1788210215188161535 .
Abonner på:
Innlegg (Atom)